kosttilskudd

Selv om mange kosttilskudd brukes tilnærmet likt som legemidler, blir kosttilskudd håndtert på samme måte som matvarer i lovverket. Det er derfor strenge regler for hvilke påstander om helseeffekter man kan bruke i reklame og annen markedsføring. Det er bare enkelte kosttilskudd som kan forebygge eller behandle sykdom. Dette er for eksempel folsyre som forebygger nevralrørsdefekt hos foster i svangerskapet, og kalsium/vitamin D-preparater som forebygger beinskjørhet. Disse kan markedsføres på lik linje med legemidler.

Kosttilskudd omsettes ofte i dosert form på samme måte som legemidler. De er beregnet å inntas i oppmålte mengder. Ulike typer kosttilskudd selges i vanlige matbutikker, på apotek eller hos spesialforhandlere. En del forbrukere kjøper også kosttilskudd fra utlandet eller over internett.

Tall fra den norske kostholdsundersøkelsen Norkost 3 i 2010 viste at nesten halvparten av alle norske menn og omtrent seks av ti norske kvinner oppga å bruke kosttilskudd daglig. Over 300 ulike kosttilskudd ble registrert, og kosttilskudd bidro vesentlig til nordmenns inntak av blant annet vitamin D.

Når man tar vitaminer og mineraler som kosttilskudd, kommer disse i form av konsentrat. De kan også kjøpes som kombinasjonstilskudd med flere ulike vitaminer eller mineraler samlet. Vitamin- og mineraltilskudd blir ofte markedsført med effektene de aktuelle mikronæringsstoffene normalt har i kroppen. Det er likevel ikke vitenskapelig grunnlag for å påstå at mikronæringsstoffer i doser som overstiger kroppens behov har gunstig helseeffekt. Forgiftning kan også forekomme ved for høyt inntak av enkelte mikronæringsstoffer. Dette gjelder spesielt av vitaminer og mineraler som er fettløselige.

Sportsprodukter er spesialprodukter beregnet på idrettsutøvere som har økt behov for næring som følge av stor fysisk påkjenning. Slike produkter har mer til felles med matvarer enn legemidler. Eksempler på dette er proteinpulver (konsentrat av protein), karbohydrat i form av drikker og gels, og kombinasjonsprodukter.

Ergogene eller prestasjonsfremmende tilskudd er kosttilskudd som er ment å fremme fysiologiske prosesser. Dette dreier seg oftest om økt fysisk prestasjonsevne, men kan også innebære påstått bedret hvileforbrenning, søvnkvalitet og kognitiv kapasitet. Det er bare noen få slike kosttilskudd som har dokumentert effekt. Et eksempel er kreatin-monohydrat som øker den eksplosive styrken og er assosiert med muskelvekst. Tilsvarende er det dokumentert at koffein øker utholdenhet og årvåkenhet samt reduserer smerterespons og utmattelse.

Generelt er effekten av prestasjonsfremmende kosttilskudd svært beskjeden sammenlignet med utbyttet idrettsutøvere har av å optimalisere kosthold, søvn og trening. Kosttilskudd er ikke anbefalt i norsk toppidrett.

For de fleste vil et variert kosthold inneholde mer enn nok av alle næringsstoffene som kroppen trenger, og tilskudd vil dermed være uten helsemessige gevinster. Kosttilskudd kan likevel være både nyttig og nødvendig for å sikre et tilstrekkelig inntak av enkelte næringsstoffer. Personer som av ulike grunner ikke spiser fisk, bør ta tilskudd av omega-3-fettsyrer for å sikre inntak av de lange fettsyrene EPA og DHA. Tilskudd av vitamin D og jod kan også vurderes. Veganere anbefales å ta tilskudd av kobalamin (vitamin B12), og kan også vurdere tilskudd av omega-3-fettsyrer, vitamin D og jod. Allergikere som unngår flere matvaregrupper, kan også trenge tilskudd for å sikre nødvendig inntak av vitaminer og mineraler. Personer som av ulik grunn har svært lavt matinntak, for eksempel eldre, syke og anorektikere, anbefales et multivitamin-tilskudd. Gravide og ammende kvinner har økt behov for blant annet folsyre (vitamin B9), og anbefales tilskudd tilsvarende 400 mikrogram per dag fra graviditet planlegges. Overvektige og personer med mørk hud eller lav soleksponering (for eksempel kvinner som bærer hijab) bør ta tilskudd av vitamin D. Kvinner med kraftig menstruasjon kan være utsatt for jernmangel. Enkelte sykdommer kan også gjøre at pasienten trenger tilskudd av mikronæringsstoffer.

Generelt bør man være forsiktig med tilskudd av vitaminer og mineraler. Det er en risiko for overdosering, spesielt når flere preparater kombineres. For høyt inntak av enkelte sporstoffer kan i tillegg føre til mangelfullt opptak av andre stoffer. Eksempel på dette er kobbermangel på grunn av for høyt tilskudd av sink. Sink forstyrrer tarmens opptak av kobber.

Kosttilskudd kan også være forurenset med uønskede stoffer. For eksempel har noen idrettsutøvere blitt tatt for doping etter funn av dopingmidler i kosttilskudd som skal fremme prestasjon. Undersøkelser har vist at en høy andel av prestasjonsfremmende kosttilskudd inneholdt spor av ulovlige stoffer. Det har også blitt påvist miljøgifter og helseskadelige stoffer i naturpreparater med ekstrakt av grønn te.

Ulike kosttilskudd kan også påvirke effekten av både medisiner og prevensjonsmidler. Dette kalles interaksjoner. Ved oppstart med medisiner bør legen informeres om eventuelle kosttilskudd pasienten bruker.

• jernmedikamenter
• tran
• mangelsykdommer