Halotan, narkosegass (inhalasjonsanestetikum, se anestesimidler) som kom i vanlig bruk i begynnelsen av 1960-årene. Da den ikke er eksplosiv og gir rask og behagelig innledning av narkose, fortrengte den eter som narkosegass. Halotan var den mest brukte narkosegassen i 1970- og 80-årene, men er nå stort sett erstattet av nyere gasser.

Vanligste bivirkninger er nedsettelse av respirasjon og blodtrykksfall ved dyp narkose. Injeksjon av større mengder adrenalin under halotananestesi kan fremkalle livstruende forandringer i hjerterytmen. En sjelden, men alvorlig bivirkning er leverskade (halotanhepatitt), som imidlertid forekommer langt sjeldnere hos barn enn hos voksne. Halotantilsetning til inspirasjonsluften har (som eter) vært brukt i behandlingen av livstruende astma.

Se også enfluran.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.