Helsetilstand, forhold vedrørende helse og sykdom hos et individ, en befolkningsgruppe eller en hel befolkning. Når man omtaler helsetilstanden i en befolkning, benevnes den gjerne folkehelse. Helsetilstanden hos grupper av mennesker er summen av helsetilstanden til det enkelte mennesket som gruppen består av.

Helsetilstanden påvirkes av en rekke forhold hvorav de fleste har å gjøre med faktorer utenfor helsetjenestens umiddelbare virksomhetsområde. I nyere tid har man lært mye om hvilke arvelige forhold som påvirker enkeltmenneskers helsetilstand. Helt fra midten av 1800-tallet har man kjent til hvordan levekårene påvirker helsetilstanden. Sentralt i alt arbeid med å bekjempe infeksjonssykdommer står således kamp mot fattigdom. En sykdom som tuberkulose vil f.eks. øke når fattigdommen øker. Det er ikke alltid lett å bestemme hva som er årsak og hva som er virkning i slike sammenhenger. Når sykdommer blir utbredt i en befolkning, fører dette i seg selv til at velstanden synker.

Likeledes er forhold knyttet til miljøet av betydning for helsetilstanden. Den sterke økningen i dødelighet i London i desember 1952 står som det klassiske eksempelet på sammenhengen mellom ytre luftforurensing og helse. Tilsvarende observasjoner er gjort her i landet, f.eks. i Sauda i mellomkrigstiden.

I løpet av 1900-tallet har man også fått grundig innsikt i hvordan livsstil påvirker helsetilstanden. Frem mot vår tid har det vist seg at forhold knyttet til menneskenes samværsformer i arbeid og fritid har stor betydning for helsetilstanden. Det er også slik at økende alder fører til økt risiko for sykdom og således må kunne sies å medføre redusert helsetilstand.

Selvsagt påvirkes også helsetilstanden av både forebyggende tiltak og behandlingsvirksomhet fra helsevesenets side. Et godt eksempel på dette er at forekomsten av tannråte har sunket betydelig i siste halvdel av 1900-tallet. Årsakene til dette antas å være bedre tannhygiene og tannhelsetjenester, bruk av fluor og bedre kosthold.

God svangerskapsomsorg og forsvarlig fødselshjelp har sammen med bedre levekår gitt oss en lav dødelighet og sykelighet både for mor i svangerskap og ved fødsel samt for barn i spedbarnsalder.

Statistikk over levealder, spedbarnsdødelighet og dødelighet av ulike sykdommer står sentralt i myndighetenes rutinemessige overvåking av helsetilstanden. Undersøking av forhold omkring levevaner og levekår er også viktig for å kunne danne seg et bilde av sammenhengen mellom samfunnsforhold og folkehelse.

Det er i de fleste folkegrupper store forskjeller mellom kvinners og menns helsetilstand. Disse forskjellene kan delvis forklares av biologiske kjønnsforskjeller, men ulike levevaner og levekår spiller en svært stor rolle. Likeledes er det store regionale forskjeller i helsetilstanden også i vårt land. Noe av dette kan forklares av ulikheter i livsstil, f.eks. bruk av tobakk.

I Norge er de store utfordringene for bedret helsetilstand slik helsemyndighetene ser det, knyttet til forebygging av ulykkesskader, belastningslidelser, psykososiale problemer, astma og allergi, samt sykdommer som skyldes røyking, feilaktig kosthold samt bruk av alkohol.

I et globalt perspektiv er de store utfordringene for bedret helsetilstand knyttet til demografiske forhold. Ikke minst medfører sterk urbanisering store problemer når det gjelder fysisk, psykisk og sosial helse. Arbeidet mot fattigdom bør selvsagt stå sentralt i alt arbeid for å bedre helsetilstanden.

Hele 1/3 av verdens befolkning er bærere av tuberkulosesmitte. Mellom 5 og 10 % av de som er smittet utvikler aktiv sykdom. Årlig dør 1,7 millioner mennesker av sykdommen. Både smitteoverføring og utvikling av aktiv sykdom er nært knyttet til levekårene. Det vet vi ikke minst fra erfaringene i den vestlige verden gjennom første halvdel av 1900-tallet. Etter hvert som levekårene ble bedre, falt forekomsten av tuberkulose betydelig, også før man hadde effektiv medisinsk behandling. Små endringer i de økonomiske levekårene vil derfor i praksis kunne ha store effekter på utbredelsen av denne sykdommen. Dette er et praktisk viktig eksempel på massestrategisk forebyggende arbeid, se befolkningstrategi.

Innsats for å sikre en forsvarlig forvaltning av knappe ressurser som vann og fossilt brennstoff er vesentlig både av hensyn til direkte effekter på helsetilstanden, og for å sikre livsvilkårene for fremtidige generasjoner.

Sikring av en forsvarlig forsyning av tilstrekkelige mengder mat er selv i tropiske land ofte en større utfordring for helsetilstanden enn arbeidet mot klassiske tropiske sykdommer. Også i disse landene er arbeid rettet mot ulykkesskader, samt bruk av tobakk og alkohol noe som må stå sentralt.

I løpet av de siste ti-årene har tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet fått økt oppmerksomhet. Det er selvsagt viktig sett fra et miljøvernsynspunkt. Men det kan også være av betydning for helsetilstanden. Man regner med at det blant planter og dyr finnes store mengder kjemiske stoffer og biologiske mekanismer som kan gi oss viktige hjelpemidler i arbeidet med å behandle sykdom og bedre helsetilstanden.

Se også forebyggende medisin, helsefremmende arbeid.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.