hjertelyd – Store medisinske leksikon

Hjertelyd er lyder som kommer i forbindelse med lukking av hjerteklaffene. Det er vanligvis bare to hjertelyder. De skyldes lukninger av hjerteklaffene mellom de ulike fasene av hjertesyklusen.

Faktaboks

Også kjent som: hjertetoner

Første hjertetone skyldes lukningen av klaffene mellom forkamrene og hovedkamrene (atrioventrikulærklaffene) like etter at hjertekamrenes sammentrekningsfase (systole) er begynt. Lyden er buldrende og noe mer utdradd i karakter. Den høres best over hjertespissen.

Andre hjertetone skyldes lukningen av klaffene mellom hovedkamrene og utløpsårene, det vil si aorta og lungearterien. Disse klaffene kalles semilunarklaffene. De lukker seg like etter at hjertekamrenes hvilefase (diastole) er begynt. Andre hjertetone høres best over bunnen av hjertet (basis).

Unormale hjertelyder

Om blodstrømmen ikke forløper på normal måte under hjertets sammentrekninger, kan det oppstå ekstra hjertelyder. Dette skyldes ofte klaffefeil. Hjertelydene endrer karakter, og det opptrer kontinuerlige lyd (bilyder) i tiden mellom de normale hjertelydene. Lytting til hjertelydene (auskultasjon) er en enkel metode til å fastslå forandringer i blodstrømmen gjennom hjertet, men tydingen krever erfaring. For sikker diagnose vil man alltid kreve supplerende undersøkelser slik som ekkokardiografi.

Lekkasjelyder

Når klaffene ikke lukker seg ordentlig, oppstår det en lekkasje. I fagspråket kalles det en klaffeinsuffisiens (insuffisiens betyr noe som ikke er tilstrekkelig). Når klaffen mellom venstre forkammer og venstre hovedkammer (mitralklaffen) ikke lukker seg skikkelig kalles det en mitralinsuffisiens. Under sammentrekning av hovedkammeret vil blod strømme tilbake til forkammeret på grunn av utilstrekkelig lukking av klaffene. Denne blodstrømmen gir opphav til en typisk lekkasjelyd i hovedkammerets sammentrekningsfase, en såkalt systolisk bilyd.

Forsnevringslyder

Når klaffene ikke åpner seg ordentlig, skyldes det en forsnevring (stenose) av klaffene. Da vil det oppstå uregelmessige strømninger i hjertekamrenes fyllingsfase (diastolen), altså når blodet strømmer fra forkammeret til hjertekammeret. Den turbulensen som oppstår når blodet strømmer gjennom forsnevringen vil gi en diastolisk bilyd.

På tilsvarende måte vil en tranghet (stenose) i utløpet fra hjertekamrene gi opphav til typiske systoliske bilyder, mens lekkasje i de tilsvarende klaffene vil gi diastoliske bilyder. Ikke sjelden foreligger kombinert insuffisiens og stenose. En rekke medfødte misdannelser i hjertet vil kunne gi typiske lydfenomener eller bilyder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Hjerte- og karundersøkelser

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt