Et stetoskop består av et hode som har en membran på den ene siden og en klokke på den andre siden. Membranen eller klokka legges mot huden over det organet som skal lyttes på. Hodet er koblet til en slange som leder lyden ut i to endestykker. Endestykkene plasseres i ytre øregang.
Auskultasjon er det å lytte på organer i kroppen ved hjelp av stetoskop. Lungene, hjertet, buken og blodårer kan auskulteres. Ulike sykdomstilstander kan lage typiske lyder som kan være av stor betydning for å stille riktig diagnose.
Ved auskultasjon av lungene skiller man særlig mellom de følgende lydene:
Auskultasjon. Sirklene viser de stedene legene plasserer stetoskopet for å lytte til hjerteslagene.
Ved auskultasjon av hjertet kan man høre bilyder som er karakteristiske for ulike typer hjerteklaffdefekter. Bilyder som opptrer i hjertets systole, det vil si når hjertemuskelen trekker seg sammen, kan tyde på:
Diastoliske bilyder, som opptrer i hjertets fyllingsfase, er svakere, og kan tyde på en ufullstendig lukking av aortaklaffen (aortainsuffisiens) eller at mitralklaffen har stivnet (mitralstenose).
Ved auskultasjon av buken kan man høre lyder som er typiske for tarmslyng (ileus). Ved kraftige, klingende tarmlyder vil man mistenke ileus som skyldes et mekanisk hinder for passasje av tarminnholdet. Ved manglende eller svært sparsomme tarmlyder mistenker man paralytisk ileus, det vil si manglende sammentrekning av tarmen som følge av for eksempel bukhinnebetennelse.
Over blodårene kan man høre lyder som tyder på at det finnes trange partier i for eksempel halsarteriene eller nyrearteriene.
Auskultasjon er en av fire grunnleggende undersøkelsesmetoder med latinske navn:
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.