Auskultasjon er det å lytte på organer i kroppen ved hjelp av stetoskop. Lunger, hjerte, buk og blodkar kan auskulteres. Ulike sykdomstilstander vil frembringe karakteristiske lyder som kan være av stor betydning for at man skal kunne stille riktig diagnose.

Ved auskultasjon av lungene skiller en særlig mellom pipelyder (karakteristisk for blant annet astma), knatrelyder (ved blant annet lungebetennelse, lungefibrose og hjertesvikt), gnidningslyd (ved pleuritt) og bronkial blåst (ved blant annet lobær lungebetennelse).

Ved auskultasjon av hjertet kan man høre bilyder som er karakteristiske for ulike typer hjerteklaffdefekter. Bilyder som opptrer i hjertets systole, det vil si når hjertemuskelen trekker seg sammen, kan indikere at aortaklaffene ikke åpner seg tilstrekkelig (stenose), eller at mitralklaffen ikke lukkes fullstendig (insuffisiens). Systoliske bilyder kan også høres ved manglende lukking av ductus arteriosus (forbindelsen mellom aorta og lungearterien) hos nyfødte, ved medfødt innsnevring av aorta (coarctatio aortae), og også ved defekter i skilleveggen mellom forkamrene eller hjertekamrene.

Diastoliske bilyder (som høres i hjertets fyllingsfase) er svakere, og kan indikere en ufullstendig lukking av aortaklaffen eller stenose av mitralklaffen.

Ved auskultasjon av buken kan en høre lyder som er karakteristisk for tarmslyng (ileus). Ved kraftige, klingende tarmlyder vil en mistenke ileus som skyldes et mekanisk hinder for passasje av tarminnholdet. Ved manglende eller svært sparsomme tarmlyder mistenker en paralytisk ileus, det vil si manglende kontraksjon av tarmen som følge av for eksempel bukhinnebetennelse.

Over blodårene kan en høre lyder som indikerer trange partier i for eksempel halsarterier eller nyrearterier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.