Hypersomni betyr økt søvn eller økt søvnighet. Behov for søvn er individuelt, men hos voksne vil vanligvis et søvnbehov over ti til tolv timer bli oppfattet som hypersomni. Pasienter som lider av hypersomni vil ha problemer med å holde seg våken i situasjoner der andre mennesker ikke synes det er vanskelig. Den mest kjente formen for hypersomni er narkolepsi.

Faktaboks

Uttale
hypersomnˈi

Typer

Hypersomni kan være tilvendt, skyldes påvirkning av legemidler eller giftige stoffer, skyldes ulike sykdommer som rammer sentralnervesystemet, eller forekomme som ledd i psykiske lidelser. Den mest kjente hypersomnien er narkolepsi som deles inn i type 1 og type 2, men det finnes også andre hypersomnier som idiopatisk hypersomni, hypersomni relatert til fysisk eller psykisk sykdom, periodisk hypersomni og flere.

Forekomst

Diagnosen alvorlig hypersomni er en sjelden tilstand og narkolepsi med katapleksi er rapportert hos 0,02 til 0,07 prosent i den vestlige verden. Man ser oftere tidlig sykdomsstart hos personer som ble svineinfluensa(H1N1)-vaksinert med Pandemrix® før de fikk narkolepsi. Forekomsten av idiopatisk hypersomni er antakelig omtrent som ved narkolepsi, men her er tallene ukjente.

Symptomer

De klassiske symptomene ved narkolepsi er stor og uimotståelig søvntrang på dagtid. Noen pasienter sovner helt plutselig uten forvarsel. I tillegg har 70 prosent av pasienter med narkolepsi katapleksi. Katapleksi er forbigående tap av muskelkraft i den viljestyrte muskulaturen uten at bevisstheten er svekket. Anfallene utløses av følelser. Søvnparalyse forekommer hos omtrent 50 prosent av de som har narkolepsi. Søvnparalyse er muskellammelse ved innsovning eller oppvåkning. Personen blir liggende våken og er bevisst men uten å kunne bevege seg eller snakke. Det kan forekomme hallusinasjoner med livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn. Symptomet forekommer hos omtrent halvparten av dem som har narkolepsi og opptrer ofte sammen med søvnparalyse. Det er vanlig at personer med narkolepsi har forstyrret nattesøvn med dårlig kvalitet.

Diagnosen

For å få diagnosen hypersomni må symptomene ha vart i minst tre måneder. Søvnighet kan måles både subjektivt, for eksempel med spørreskjema som Epworth søvnighetsskala, og objektivt, for eksempel med metoden multippel søvnlatenstest (MSLT) eller en «maintenance of wakefulness test» (MWT). Diagnosene narkolepsi og idiopatisk hypersomni krever funn på objektiv søvnregistrering (PSG).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg