hypersomni

Diagnosen alvorlig hypersomni er en sjelden tilstand. Forekomsten varierer i ulike undersøkelser, men i den vestlige verden forekommer narkolepsi med katapleksi hos 0,02 til 0,07 prosent. I en norsk undersøkelse blant voksne, var forekomsten 0,022 prosent. Man antar dessuten at forekomsten av narkolepsi uten katapleksi er noe lavere enn forekomsten av narkolepsi med katapleksi.

Mange pasienter med narkolepsi er ikke diagnostisert, og det går vanligvis mange år fra symptomstart til diagnosen stilles. Det er funnet klar statistisk økning av tilfeller av narkolepsi etter vaksinasjon mot svineinfluensa (H1N1) med vaksinen Pandemrix® i 2009, uten at man har funnet den medisinske eller immunologiske årsakssammenhengen mellom narkolepsi og vaksinasjonen.

Forekomsten av idiopatisk hypersomni er mest sannsynlig som ved narkolepsi, men her er tallene ukjente.

Hovedsymptomet ved narkolepsi er stor og uimotståelig søvntrang på dagtid. De mest typiske symptomene inkluderer søvnanfall på dagtid, katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner og søvnparalyse. Det er vanlig at personer med narkolepsi har forstyrret nattesøvn med dårlig kvalitet.

Katapleksi kjennetegnes av plutselig anfall med forbigående tap av muskelkraft i en eller flere muskelgrupper, uten at bevisstheten er svekket. Anfallet kan vare fra få sekunder til flere minutter. Graden av tap av muskelkraft kan variere mye, fra en mindre svikt i knærne, at pasienten får hakeslepp, til kraftigere anfall der pasienten får fullstendig lammelse i muskelkraft og faller om. Vanligvis utløses anfall av følelsesmessige situasjoner som for eksempel latter.

Søvnparalyse er muskellammelse i overgangen mellom søvn og våkenhet, ved innsovning eller oppvåkning, og forekommer hos omtrent halvparten av pasientene med narkolepsi. Personen blir liggende våken og bevisst, men uten å kunne bevege seg eller snakke. Dette oppleves ofte svært skremmende for pasienten. Anfallet er vanligvis kortvarig og varer fra noen sekunder til maksimum 10 minutter.

Hallusinasjoner er livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn.

'Hypnagog' betyr det som skjer idet man sovner eller døser. Hos pasienter med narkolepsi forkommer symptomet hos omtrent halvparten av pasientene, og opptrer ofte sammen med søvnparalyse.

For å få diagnosen hypersomni må symptomene ha vart i minst tre måneder. Søvnighet kan måles både subjektivt, for eksempel med spørreskjema som Epworth søvnighetsskala, og objektivt, for eksempel med metoden multippel søvnlatenstest (MSLT) eller en «maintenance of wakefulness test» (MWT).

For subjektiv søvnighet målt med Epworth søvnighetsskala vil verdier på 11 eller høyere regnes som et tegn på økt søvnighet (hypersomni). Pasienter med narkolepsi skårer ofte så høyt som 16 eller høyere på denne søvnighetsskalaen. Dersom pasienten har ekstrem søvnighet og katapleksi, regnes diagnosen som sikker. Hos pasienter som ikke har katapleksi, kreves spesifikke funn på en objektiv søvnregistrering (PSG).

Diagnosen stilles i henhold til kriteriene beskrevet i «International Classification of Sleep Disorders, 3rd edition» fra 2014.

Sykdommen varer livet ut, men med god behandling fungerer pasienten mye bedre.

• søvn
• søvnforstyrrelser
• døgnrytme
• bipolar lidelse
• søvnhygiene
• søvn hos andre dyr enn mennesket
• sovemidler
• REM-søvn
• non-REM-søvn

• Nasjonalt senter for søvnmedisin
• Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier