Narkolepsi, epilepsilignende sykdom i de hjernesentrene som kontrollerer den normale vekslingen mellom søvn og våken tilstand.

Narkolepsi er like hyppig blant begge kjønn og forekomsten er anslått til 2–16 promille av den voksne befolkning.

Årsaker

Arvelige forhold spiller en rolle. 5–15 % av førstegrads slektninger av narkolepsirammede har selv sykdommen, mens 25–50 % av førstegrads slektninger har lettere grader av søvnforstyrrelser (dyssomni). Narkolepsi kan også være en følgetilstand etter hjernebetennelse og andre sykdommer.

Narkolepsi ytrer seg som anfall av en uimotståelig trang til å sove, ofte flere ganger om dagen. I typiske tilfeller faller pasienten i søvn etter en stund med trøtthet, og våkner igjen etter 10–15 minutter, men søvnperioden kan vare bare sekunder eller i sjeldne tilfeller en time eller mer. Hos en del av pasientene forekommer også anfall av katapleksi og søvnlammelse.

Katapleksi er en plutselig inntredende avslapning av muskulaturen, og dette kan føre til at pasienten synker kraftløs sammen. Anfallet kan være ledsaget av den narkoleptiske søvnen, men kan også opptre selvstendig. I det siste tilfellet utløses anfallet nesten alltid av en emosjonell påvirkning, for eksempel forskrekkelse eller latter. Disse anfallene kan medføre at kjeven synker ned eller hodet faller forover, men også hos noen føre til at personen faller om selv om personen er bevisst under anfallene.

Søvnlammelse (eller søvnparalyse) er en kortvarig, men total (eller delvis) lammelse, som inntreffer umiddelbart før innsovning eller etter oppvåkning. Ikke sjelden ledsages anfallet av syns- og hørselshallusinasjoner. To til fire av ti narkolepsirammede kan også fortelle om intense drømmelignende opplevelser av få minutters varighet like før de sovner inn (hypnagoge hallusinasjoner) eller like etter at de har våknet (hypnopompe hallusinasjoner). Opplevelsene kan ha preg av syner, men også forekomme i form av hørsels- eller bevegelsesbedrag: pasienten kan for eksempel høre lyder som andre ikke hører, eller ha en opplevelse av å fly i rommet. Sammen med anfall av katapleksi kan slike opplevelser beskrives som skremmende selv om de medisinsk sett er ufarlige.

Alle de beskrevne anfallstypene ledsages av forstyrrelser i den elektriske aktiviteten som normalt forekommer under søvn, den såkalte REM-søvnen, som ledsages av livlige drømmer og muskelavslapning. 

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og multippel søvnlatenstest (MSLT) som viser meget kort innsovningstid og forekomst av REM-søvn under flere av de korte søvnperiodene i forbindelse med testen.

Man kjenner ingen behandling som helbreder lidelsen. Tilbøyeligheten til anfall kan motvirkes med forskjellige stimulerende medikamenter og ved å sørge for at nattesøvnen er tilstrekkelig og av god kvalitet. Katapleksi kan kontrolleres hos mange pasienter ved bruk av antidepressive medikamenter slik som trisykliske antidepressiver og selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI).

Natriumoksybat kan også bidra til bedre søvnkvalitet, mindre trøtthet og slitenhet om dagen og færre katapleksi-anfall. 

Ikke-medikamentelle tiltak anbefales også. Dette kan for eksempel være å legge seg og stå opp til samme tid hver dag. Man kan også sove i perioder på 10-20 minutter på dagtid, men ikke mer enn dette - søvnen blir da dypere og man kan bli sliten i store deler eller hele dagen hvis man våkner etter litt lengre tid, for eksempel 45 min. Andre tips kan være å ikke se på data, mobiltelefon eller TV i mørke rom, da lyset kan ødelegge søvnkvaliteten ytterligere. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.