Svineinfluensa er en sykdom som opprinnelig smittet mellom griser.
Griser
Av /Shutterstock.

I 2009 spredde svineinfluensa seg til mennesker over store deler av verden. I kjølvannet av pandemien i 2009 økte også bruken av munnbind. Folk brukte munnbind for å hindre svineinfluensasmitte, slik som dette bildet fra Kobe i Japan viser.

Svineinfluensa
Av /Shutterstock.

Svineinfluensa er en virussykdom som skyldes svineinfluensavirus, en type influensavirus. Sykdommen viruset forårsaker rammer først og fremst luftveiene og gir feber, hodepine og luftveisplager. Viruset smittet opprinnelig mellom svin, men senere fra svin til mennesker, noe som etter hvert ledet til en pandemi i 2009. Svineinfluensa er ikke farligere enn andre typer influensa.

Årsak, symptomer og tegn

Svineinfluensa skyldes et influensa-A-virus (myxovirus), type H1N1.

Symptomene og tegnene kommer etter en inkubasjonstid på en til tre dager og ligner på de man ser ved vanlig influensa: feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. Diaré og oppkast kan også forekomme. I likhet med vanlig influensa kan svineinfluensa forverre en sykdom som den smittede hadde fra før.

Pandemien i 2009

Våren 2009 oppstod et utbrudd, først i Mexico og USA, senere globalt, etter at sykdommen begynte å smitte mellom mennesker. Utbruddet vokste raskt i omfang, og helsemyndighetene fryktet at millioner av mennesker, inkludert unge mennesker, ville komme til å dø av svineinfluensa. Viruset vekket oppsikt fordi det var veldig forskjellig fra andre influensavirus som hadde vært i omløp i tiårene før. Frykten var derfor at verdens befolkning ikke hadde god immunbeskyttelse mot dette nye viruset og at sykdommen derfor ville være langt farligere enn vanlig influensa. WHO klassifiserte det derfor som en pandemi.

En rekke tiltak ble innført over hele verden for å bremse spredningen av viruset. Innen noen måneder ble det utviklet en vaksine og pandemien kunne bringes under kontroll. I ettertid har det vist seg at svineinfluensa ikke var mer dødelig enn andre influensavirus, men det spesielle var at unge mennesker ble mer syke enn gamle. De fleste pasientene i svineinfluensapandemien hadde et mildt, selvbegrensende sykdomsforløp. Det forekom imidlertid også dødsfall, og i Norge anslår man at 32 mennesker døde i tilknytning til pandemien.

Grunnen til at unge ble mer syke enn eldre var at et influensavirus som lignet på svineinfluensa hadde sirkulert fram til 50 år før det nye utbruddet og hadde gitt den eldre del av befolkningen en viss immunbeskyttelse.

Siden 2009 har svineinfluensa fortsatt å spre seg i årlige bølger side om side med andre influensatyper. Influensavaksinen som utvikles hvert år gir beskyttelse også mot svineinfluensa.

Immunitet

Influensaviruset er et virus som stadig forandrer seg. Hvert år skyller en bølge av influensa over verden og forårsaker mye sykdom og død. Siden viruset forandrer seg litt hvert år får man ikke fullstendig immunbeskyttelse mot influensa slik man kan får mot en del andre virussykdommer som kopper og meslinger.

Av og til forandrer viruset seg så mye at infeksjonen blir langt farligere. Det var det som skjedde i 1918 da verden ble rammet av spanskesyken, og i 2009 da svineinfluensaen oppstod.

Mange dyr er bærere av influensavirus, men det er sjelden at virus flytter seg mellom arter, og når dette skjer er det sjelden at det nye viruset smitter fra menneske til menneske. Svineinfluensaviruset gjorde likevel nettopp det. Som navnet sier flyttet viruset seg fra svin til mennesker deretter viste det seg at det spredde seg raskt blant mennesker.

Hos svin

Hos svin er symptomer og tegn på svineinfluensa nedsatt allmenntilstand, høy feber, hoste, anstrengt respirasjon og dårlig matlyst. De fleste grisene blir friske igjen etter mellom fem og ti dager, men enkelte dyr får sekundærinfeksjoner forårsaket av bakterier. Svineinfluensa forekommer nå i de fleste svineproduserende land. I Norge ble svineinfluensa registrert i svinebesetninger høsten 2009 etter smitte fra menneske.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev Geir Eide

En av Indias mektiskste og hellige menn snakker om alternativ medisn. Dette er verdt å lese, for de sier ikke ting som ikke stemmer. Geir Ove EideOslo Q: While Ayurveda is considered to be an indigenous system of medicine then why did English (allopathic) medicine have permission by a government to take over Ayurvedic medicines? Also English (allopathic) medicine claims to have a faster recovery rate? Sri Sri Ravi Shankar: You know, statistics show contrary to this. Even in modern medicine, the probability factor of medicine not affecting is very high. Research says that the placebo effect with modern medicines is nearly 40 percent. 40 percent of the effect from medicines being administered can be brought about using a placebo. Modern medicines are being discovered every day and those which were used 10 – 12 years ago are being discarded. The problem is that these pharmaceutical companies have a lot of western interest. It is the economy which is ruling modern medicine rather than their effectiveness. I feel we should have a combined, holistic approach. Ayurveda has some very good qualities, allopathic medicines also have some very good aspects and also homeopathic. Holistic medicine is the best. It is wrong to completely discard modern medicine and it is equally wrong to discard natural cures, ayurveda. In case of emergency, allopathic does well and ayurveda has a unique way of attending to the root cause of disease. Not only symptoms but also healing without side effects. Today, much research has been done on this and many have experienced this. For instance: The probability of remission of piles by allopathic treatment is very high but in the case of Ayurveda it is less than one percent. These are the things one should adopt about Ayurveda. Ayurveda is, anyways, adopting modern methods of investigation. So, the best is to adopt the holistic approach. Our aim is not to benefit pharmaceutical companies but people. Sri Sri Ravi Shankar www.srisri.orgwww.artofliving.no

svarte Synøve Kamøy

Spennende og interessant perspektiv! Takk for at du deler. MVH Synøve Kamøy, redaktør.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg