Stort sett bør sammensetningen av kosten for idrettsutøvere være den samme som for stillesittende personer, bortsett fra at idrettsutøvere har et høyere energibehov, og derfor spiser mer mat.
Det er imidlertid en fordel at fettmengden reduseres noe, og i stedet for fettrike matvarer bør mengden av karbohydratrike matvarer som brød, poteter og grøt økes. Ved økende arbeidsbelastninger øker forbrenningen av karbohydrat, og når man arbeider maksimalt, dominerer karbohydratforbrenningen. Trening fører blant annet til økt kapasitet for mobilisering og utnytting av fett i forhold til karbohydrat under muskelarbeid. Det vil si at en trenet person vil ha mer glykogen igjen til langvarig arbeid av høy intensitet.
Det er særlig ved harde, langvarige og kondisjonskrevende idretter at det vil være viktig med høyt muskelglykogen. Muskelglykogenlagrene i kroppen kan økes betydelig ved å gjennomføre oppladningsregimer og ved å øke innholdet av karbohydrat i kosten. Oppladningsregimene består i at et kosthold med spesielt høyt innhold av karbohydrater, for eksempel måltider dominert av pasta, inntas i tiden før en idrettsprestasjon.
Behovet for protein ved fysisk arbeid er ikke høyere enn at det kan dekkes gjennom et vanlig sunt kosthold. Så lenge kostholdet baseres på et variert matvareutvalg (kornvarer, fiske-, melke-, egg- og kjøttprodukter samt frukt og grønnsaker) og man sørger for å være i energibalanse, er det ikke nødvendig med kosttilskudd. Kvinner bør være spesielt oppmerksomme på sin jernstatus, først og fremst med tanke på at et høyt nok jerninntak sikrer maksimalt oksygenopptak.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.