immunogen

Et antigens evne til å aktivere det ervervede immunsystemet kalles antigenets immunogenisitet. Denne evnen avhenger av flere faktorer, blant annet hvor antigenet kommer inn i kroppen (via tarmen, huden eller slimhinnene) og mengden antigen.

For at et antigen skal være immunogent, må også det medfødte immunforsvaret aktiveres. Årsaken til dette er at aktiverte celler i det medfødte immunforsvaret viser frem antigen til T-celler. Dersom cellen i det medfødte immunforsvaret ikke selv er aktivert, vil ikke T-cellen gjenkjenne antigenet som farlig.

Disse faktorene er av betydning for utvikling av vaksiner. Hensikten med vaksiner er å aktivere det ervervede immunsystemet. Dette fører til utvikling av langlivede immunceller (hukommelsesceller) som bidrar til å bekjempe smittestoffet mer effektivt dersom det kommer inn i kroppen senere i livet.

Smittestoffet i vaksinen er endret på en måte slik at det ikke gir sykdom. For eksempel er det nok at man bare har utvalgte antigener fra smittestoffet i vaksinen. For at vaksinen skal gi beskyttelse, må det ervervede immunsystemet aktiveres: dersom antigenet i vaksinen ikke er immunogent, vil det ikke gi beskyttelse. Av denne grunn forsøker man å øke vaksinens immunogenisitet. Vaksiner gis ofte intramuskulært fordi introduksjon av antigen i muskulatur ofte øker immunogenisiteten. Mengden antigen i vaksinen er også nøye utprøvd for å gi best vaksineeffekt.

I mange tilfeller vil vaksinen også tilføres et annet stoff som aktiverer det medfødte immunforsvaret. Et slikt stoff kalles et hjelpemiddel eller et adjuvans. Ved å aktivere det medfødte immunforsvaret, sørger adjuvanset for at det ervervede immunsystemet gjenkjenner antigenet fra smittestoffet.

• immunsystemet
• vaksine