Allergenene ved luftvegsallergi eller matallergi, som begge er IgE-medierte allergier, er vanligvis proteiner fra planter eller dyr. Det er ingen kjente forhold ved et proteins struktur som kan fortelle om det er et allergen eller ikke. Allergenene ved IgE-mediert allergi kan også være karbohydratgrupper koblet til proteiner. Man får da allergisk sensibilisering og utslag i allergitestene, men likevel utløser karbohydrat-allergenene som oftest ikke kliniske symptomer. Testene er da det som kalles falsk positive.
Noen unntak finnes, blant annet ved allergi mot rødt kjøtt, der allergenet som kan gi alvorlig reaksjon er karbohydratgruppen alfa-gal (galaktose-alfa-1,3-galaktose). Alfa-gal finnes på mange proteiner hos en rekke dyrearter, men ikke hos mennesket og noen aper. Mennesker kan derfor kan utvikle allergi mot alfa-gal, fordi det ikke naturlig finnes i kroppen. Dette vil kunne gi allergisk reaksjon mot blant annet kjøtt og monoklonale terapeutiske antistoffer fra dyr.
En allergenkilde, for eksempel et pollenkorn, fisk eller melk, kan inneholde flere ulike allergene proteiner. En allergiker reagerer ofte bare mot ett eller noen få av disse allergenene. Hvilket allergen (protein) man reagerer mot, kan ha betydning for hvor alvorlig allergireaksjonen blir. Dette har man begynt å utnytte i allergidiagnostikken (såkalt komponentdiagnostikk). Immunsystemet reagerer heller ikke mot hele allergenmolekylet, men mot kortere gjenkjenningsgrupper med størrelse 8-12 aminosyrer. Disse gruppene kalles epitoper, og et allergenmolekyl (protein) kan ha flere ulike epitoper. En allergiker reagerer vanligvis bare på noen av epitopene på noen av de allergene proteinene fra for eksempel pollen, slik at det blir stor variasjon i hva ulike allergikere reagerer mot.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.