Allergenene ved luftvegsallergi eller matallergi, som begge er IgE-medierte allergier, er vanligvis proteiner fra planter eller dyr. Det er ingen kjente forhold ved et proteins struktur som kan fortelle om det er et allergen eller ikke. Allergenene ved IgE-mediert allergi kan også være karbohydratgrupper koblet til proteiner. Man får da allergisk sensibilisering og utslag i allergitestene, men likevel utløser karbohydrat-allergenene ofte ikke kliniske symptomer. Testene er da falsk positive.
Noen unntak finnes, blant annet ved allergi mot rødt kjøtt, der allergenet som kan gi alvorlig reaksjon er karbohydratgruppen alfa-gal (galaktose-alfa-1,3-galaktose). Alfa-gal finnes på mange proteiner hos en rekke dyrearter, men ikke hos mennesket, som derfor kan utvikle allergi mot alfa-gal. Dette vil kunne gi reaksjon mot blant annet kjøtt og monoklonale terapeutiske antistoffer fra dyr.
En allergenkilde, for eksempel et pollenkorn, fisk eller melk, kan inneholde flere ulike allergene proteiner. En allergiker reagerer ofte bare mot ett eller noen få av disse allergenene. Hvilket allergen (protein) man reagerer mot, kan ha betydning for hvor alvorlig allergireaksjonen blir. Dette har man begynt å utnytte i allergidiagnostikken (såkalt komponentdiagnostikk). Immunsystemet reagerer heller ikke mot hele allergenmolekylet, men mot kortere gjenkjenningsgrupper med størrelse 8-12 aminosyrer. Disse gruppene kalles epitoper, og et allergenmolekyl (protein) kan ha flere ulike epitoper. En allergiker reagerer vanligvis bare på noen av epitopene på noen av de allergene proteinene fra for eksempel pollen, slik at det blir stor variasjon i hva ulike allergikere reagerer mot.
Allergenene ved T-lymfocytt-mediert kontakteksem (allergisk kontaktdermatitt) er vanligvis små molekyler (under 800 Da), de er metaller, syntetiske kjemikalier, eller naturlige stoffer som ofte er fra planter.
Allergenene har evne til å fremkalle en spesifikk immunologisk respons av allergitype hos en disponert person. Allergiutvikling er en to-trinns prosess. Immunsystemet settes først i høy beredskap ved at det produseres en stor mengde allergi-antistoffer (IgE) eller T-lymfocytter, som er spesifikt rettet mot det aktuelle allergenet. Dette første trinnet i allergiutviklingen kalles sensibiliseringsfasen og tar tid, minimum et par uker men ofte måneder og år. Når det aktuelle allergenet senere igjen kommer i kontakt med huden eller slimhinnene, vil immunsystemet gjenkjenne det og i løpet av sekunder eller minutter starte en betennelsesreaksjon (allergireaksjon). Dette andre trinnet i allergiutviklingen da symptomene kommer, kalles provokasjonsfasen eller betennelsesfasen.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.