øycellesvulst, meget sjelden type svulst i Langerhans' celleøyer i bukspyttkjertelen. Disse celleøyene består av fire forskjellige celletyper med ulik endokrin funksjon. Glukagon produseres i alfacellene, insulin i betacellene og somatostatin og pankreatisk polypeptid i D1- eller D2-cellene, dvs. i de endokrint aktive cellene i bukspyttkjertelen. Vanligvis betegnes svulster som oppstår i betacellene, som insulinom (fordi betacellene produserer insulin), men også de øvrige celletypene kan utvikle seg til svulster som kalles glukagonomer og somatostatinomer.

Føtale øyceller kan produsere gastrin, og ved svulstutvikling kan denne produksjonen gjenoppstå (gastrinom) og gi opphav til alvorlig magesårsykdom. Denne tilstanden, Zollinger-Ellisons syndrom, ble først beskrevet av en norsk lege ved navn Strøm, og kalles derfor iblant Strøm-Zollinger-Ellisonssyndrom.

Insulinomer gir opphav til lavt blodsukker (hypoglykemi) på grunn av den ukontrollerte produksjonen av insulin. Klassisk er at symptomene (svetting, skjelving og sultfølelse) oppstår på etternatten eller om morgenen før frokost, og at plagene forsvinner raskt ved fødeinntak. Under disse anfallene, som kan være så kraftige at de fører til kramper og bevisstløshet, er blodsukkeret svært lavt og insulinmengden i blodet uforholdsmessig høy. Disse insulinproduserende svulstene er oftest svært små og kan være vanskelige å finne ved selv de mest avanserte diagnostiske metoder. I tillegg blir ofte symptomene mistolket. De fleste pasientene får derfor først stilt riktig diagnose etter flere års sykdom. Ondartede insulinomer er meget sjelden.

Operativ fjerning av svulsten gir oftest full helbredelse. Også de øvrige øycellesvulstene behandles kirurgisk.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.