insulinom

Insulinom, øycellesvulst, er en meget sjelden type svulst i Langerhans' celleøyer i bukspyttkjertelen. Disse celleøyene består av fire forskjellige celletyper med ulik endokrin funksjon.

Faktaboks

Uttale
insulinˈom
Etymologi
av insulin og gresk -oma, ‘svulst’
Også kjent som
insulom

Utgått fra ulike celletyper

Glukagon produseres i alfacellene, insulin i betacellene og somatostatin og pankreatisk polypeptid i D1- eller D2-cellene, som vil i de endokrint aktive cellene i bukspyttkjertelen.

Vanligvis betegnes svulster som oppstår i betacellene, som insulinomer, fordi betacellene produserer insulin, men også de øvrige celletypene kan utvikle seg til svulster som kalles glukagonomer og somatostatinomer.

Føtale øyceller kan produsere gastrin, og ved svulstutvikling kan denne produksjonen gjenoppstå (gastrinom) og gi opphav til alvorlig magesårsykdom. Denne tilstanden kalles Zollinger-Ellisons syndrom.

Symptomer og diagnostikk

Insulinomer gir opphav til lavt blodsukker (hypoglykemi) på grunn av den ukontrollerte produksjonen av insulin. Klassisk er at symptomene (svetting, skjelving og sultfølelse) oppstår i løpet av natten eller om morgenen før frokost, og at plagene forsvinner raskt ved fødeinntak. Under disse anfallene, som kan være så kraftige at de fører til kramper og bevisstløshet, er blodsukkeret svært lavt og insulinmengden i blodet uforholdsmessig høy.

Disse insulinproduserende svulstene er oftest svært små og kan være vanskelige å finne ved selv de mest avanserte diagnostiske metoder. I tillegg blir ofte symptomene mistolket. De fleste pasientene får derfor først stilt riktig diagnose etter flere års sykdom. Ondartede insulinomer er meget sjelden.

Behandling

Operativ fjerning av svulsten gir oftest full helbredelse. Også de øvrige øycellesvulstene behandles kirurgisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg