Zollinger-Ellisons syndrom, tilstand preget av flere sår i tolvfingertarmen på grunn av en unormalt høy produksjon av magesyre. Syndromet har navn etter de amerikanske legene Robert M. Zollinger (1903–92) og Edwin Ellison (1918–70).

Den høye magesyreproduksjonen i magesekken skyldes godartede svulster som utgår fra bestemte celletyper i bukspyttkjertelen. Disse svulstene produserer hormonet gastrin og kalles derfor gastrinomer. Gastrin får igjen mageslimhinnen til å skille ut store mengder magesyre.

Symptomer er smerter fra sårene i tolvfingertarmen, diaré og halsbrann, noe som skyldes den abnorme saltsyreproduksjonen i magesekken. 

Diagnosen stilles ved påvisning av den høye saltsyreproduksjonen og forhøyet nivå av gastrin i blodet. Symptomene lindres med medikamenter som reduserer magesyreproduksjonen. Dette kan forebygge nye magesår og forhindre store operasjoner på magesekken eller tolvfingertammen. Dersom det er mulig, er hovedbehandlingen å fjerne svulsten i bukspyttkjertelen.

Zollinger-Ellisons syndrom faller inn under gruppen av sykdommer som kalles multippel endokrin neoplasmi (type 1). Ved disse tilstandene opptrer det godartede svulster i mange hormonproduserende organer, som hypofysen, bukspyttkjertelen, biskjoldbruskkjertlene og binyrene.

Multiple endokrine adenomer er en arvelig tilstand som følger autosomal dominant arvegang. Det er noe varierende hvilke organer som blir angrepet, og det dreier seg om sjeldne tilstander. Den autosomal dominante arvegangen innebærer at gjennomsnittlig halvparten av barna til pasientene vil få tilstanden.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.