Isotopkardiografi, nukleærmedisinsk metode til undersøkelse av hjertemuskelens pumpefunksjon og gjennomblødning ved hjelp av radioaktive isotoper. De vanligst brukte isotopene er Technetium (Tc) 99 (99Tc) og Thallium (Tl) 201 (201Tl). Isotopen injiseres intravenøst, men undersøkelsene betegnes likevel som non-invasive, og de er i utstrakt diagnostisk bruk.

Når de radioaktive isotopene spaltes, avgir de vesentlig gammastråler, og strålingen registreres med et gammakamera, vanligvis i tre ulike posisjoner i forhold til hjertet. På denne måten får man en tredimensjonal registrering av hjertet. Ved isotopkardiografi kan man få nøyaktige mål for bevegeligheten i de ulike deler av organet, og man kan få tallmessig uttrykk for hjertekamrenes pumpefunksjon. Spesielt benyttet er utdrivningsvolumet fra venstre hjertekammer, den såkalte venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, som beregnes ved differansen mellom venstre hjertekammers volum i avslapningsfase (diastole) og sammentrekningsfase (systole). Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon er et utmerket uttrykk for pumpefunksjonen, og benyttes i stor grad til å vurdere behovet for ulike behandlingsmetoder ved hjertesvikt. Videre kan pumpefunksjonen hos den enkelte pasient følges over tid, bl.a. i vurderingen av sykdomsutvikling og behandlingseffekt. Ved spesiell teknikk kan også gjennomblødningen i koronararteriene bedømmes ved opptak av isotopen i hjertemuskelen. Slik undersøkelse utføres gjerne i hvile og under belastning for å synliggjøre tranghet i kransarteriene som gir nedsatt gjennomblødning først og fremst ved belastning. Dette er en meget nyttig undersøkelse i diagnostisering av angina pectoris. Ved etablert hjerteinfarkt på grunn av helt tilstoppet kransarterie vil opptaket av isotopen i hjertemuskelen være nedsatt så vel i hvile som ved belastning. Vanligvis gjennomføres belastningen ved fysisk anstrengelse på en sykkel som er fastmontert på undersøkelsesbordet, men den kan også utføres ved medikamentell stimulering som påvirker hjertefrekvensen eller sammentrekningsgraden av selve kransarteriene, for eksempel med adenosin.

Stråledosen man utsettes for ved en vanlig isotopkardiografisk undersøkelse, er meget liten og tilsvarer omtrent den naturlige bakgrunnsstrålingen man utsettes for i løpet av et år.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.