Hjertets klaffeplan sett ovenfra (forkamrene er fjernet) med koronararteriene.

Hjertets klaffeplan av Ukjent/ADAM. Gjengitt med tillatelse

Koronararterier, kranspulsårer, er hjertets eget arteriesystem som ernærer hjertemuskulaturen og de tilhørende bindevevslag.

Fra hovedpulsåren (aorta) går det ut to koronararterier like over hjerteklaffen (mitralklaffen, valva mitralis). Begge arteriene kommer ut på forsiden av hjertet, på hver sin side av lungearterien (truncus pulmonalis).

Det ring- eller kransformete forløpet av de største koronararteriegrenene som har gitt dette karsystemet navn.

Den høyre grenen (arteria coronaria dextra) går mot høyre, i en fure mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer til baksiden av hjertet. Her går den mellom de to hjertekamrene og ned til hjertespissen (apex).

Den venstre koronararterien (arteria coronaria sinistra) deler seg i to: En del som går i en bue mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Den andre delen går ned langs forsiden av hjertet, mellom de to hjertekamrene og ned til hjertespissen.

Den høyre koronararterien forsyner i prinsippet høyre hjertekammer, høyre forkammer og forkammerets skillevegg, samt sinusknuten og atrioventrikulærknuten. Den venstre koronararterien forsyner mesteparten av venstre hjertekammer og forkammer, samt skilleveggen mellom hjertekamrene.

Blodstrømmen til koronararteriene utgjør i hvile om lag fire prosent av kroppens totale blodstrøm. Under anstrengelse kan blodstrømmen til koronararteriene øke fire til seks ganger. Hjertemuskelen utnytter allerede i hvile så å si maksimalt det oksygen som tilføres i blodet fra koronararteriene. Ved anstrengelse kan derfor oksygenutnyttingen ikke øke, og kravet om mer oksygen til hjertemuskelen kan da bare dekkes ved at blodstrømmen øker.

Koronararteriene er såkalte endearterier. Det vil si at de mangler eller har utilstrekkelige anastomoser. Av den grunn er hjertemuskelen i særlig grad sårbar overfor sykelige forandringer i koronararteriene. Dette kan for eksempel være forsnevring ved åreforkalkning (aterosklerose) eller tilstopping av en koronararteriegren ved blodpropp (hjerteinfarkt). Disse forandringene har derfor langt alvorligere betydning når de er lokalisert i koronararteriene enn i andre arterier i kroppen. Undersøkelse av sykelige forandringer i koronararteriene gjøres ved hjertekateterisering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.