Kefalosporiner er antibiotika som er kjemisk og farmakologisk i slekt med penicilliner, og som brukes ved ulike bakterieinfeksjoner. De inneholder i likhet med alle andre penicilliner en betalaktamring, og kalles derfor også betalaktam-antibiotika.

Kefalosporiner brukes til å behandle en del bakterieinfeksjoner, blant annet urinveisinfeksjoner og lungeinfeksjoner. De anvendes når andre smalspektrede antibiotika ikke har tilstrekkelig effekt.

Kefalosporiner har samme virkningsmekanisme som penicilliner. De dreper bakteriene ved å hemme bakterienes produksjon av cellevegg.

Kefalosporiner deles inn i fem ulike generasjoner etter hvilke bakterietyper de hovedsakelig har aktivitet mot.

  • Førstegenerasjons kefalosporiner har best effekt mot grampositive bakterier.
  • Andregenerasjons kefalosporiner har god effekt på både gramnegative og grampositive bakterier.
  • Tredje- og fjerdegenerasjon dreper gramnegative bakterier.
  • Femtegenerasjon kefalosporiner er unike da de kan brukes mot meticillinresistente Staphylococcus aereus (MRSA) i motsetning til de andre kefalosporinene. Et eksempel på femte generasjons kefalosporin er ceftarolin.

Kefalosporiner tolereres godt i de fleste tilfeller, men de mest uttalte bivirkningene er høy risiko for skade på nyrene (nyretoksisitet) og allergiske reaksjoner i huden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.