kefalosporiner

Kefalosporiner er antibiotika som er kjemisk og farmakologisk i slekt med penicilliner, og som brukes ved ulike bakterieinfeksjoner. De inneholder i likhet med alle andre penicilliner en betalaktamring, og kalles derfor også betalaktam-antibiotika.

Kefalosporiner brukes til å behandle en del bakterieinfeksjoner, blant annet urinveisinfeksjoner og lungeinfeksjoner. De anvendes når andre smalspektrede antibiotika ikke har tilstrekkelig effekt.

Kefalosporiner har samme virkningsmekanisme som penicilliner. De dreper bakteriene ved å hemme bakterienes produksjon av cellevegg.

Kefalosporiner deles inn i fem ulike generasjoner etter hvilke bakterietyper de hovedsakelig har aktivitet mot.

• Førstegenerasjons kefalosporiner har best effekt mot grampositive bakterier.
• Andregenerasjons kefalosporiner har god effekt på både gramnegative og grampositive bakterier.
• Tredje- og fjerdegenerasjon dreper gramnegative bakterier.
• Femtegenerasjon kefalosporiner er unike da de kan brukes mot meticillinresistente Staphylococcus aereus (MRSA) i motsetning til de andre kefalosporinene. Et eksempel på femte generasjons kefalosporin er ceftarolin.

Kefalosporiner tolereres godt i de fleste tilfeller, men de mest uttalte bivirkningene er høy risiko for skade på nyrene (nyretoksisitet) og allergiske reaksjoner i huden.

• antibiotika
• MRSA
• antibiotikaresistens

• Legemiddelhåndboka: Cefalosporiner