MRSA

Methicillin er en type betalaktam-antibiotika som forstyrrer dannelsen av celleveggen hos grampositive bakterier. Gule stafylokokker blir methillicinresistente ved at de tar opp DNA fra resistente stafylokokkbakterier som inneholder genet mec A eller mec C.

Disse genene koder for penicillinbindende proteiner som bindes dårlig til betalaktam-antibiotika. Resultatet er at antibiotikumet ikke klarer å feste seg og virke, og celleveggsyntesen fortsetter. MRSA er også ofte resistent ovenfor andre klasser antibiotika.

Mellom 20 og 40 prosent av befolkningen er bærere av gule stafylokokker, og mange kommer i kontakt med dem i løpet av livet. De finnes i nesen eller på huden, og hos friske personer fører de relativt sjelden til sykdom. Bakterien smitter hovedsakelig via kontaktsmitte, men av og til ved større infeksjoner også via luftbåren smitte.

Personer med svekket immunforsvar eller innlagt medisinsk utstyr (for eksempel katetre, dren og lignende) er ekstra utsatte for å få infeksjon med S. aureus. MRSA kan gi de samme type infeksjoner som methicillinfølsomme gule stafylokokker, det vil si hud- og sårinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, lungebetennelse, sepsis (blodforgiftning) og infeksjoner i indre organer. Slike infeksjoner er vanskeligere å behandle enn infeksjoner med bakterier som ikke er motstandsdyktige mot betalaktam-antibiotika.

De resistente stafylokokkene er ikke nødvendigvis mer sykdomsfremkallende enn andre gule stafylokokker, men krever behandling med spesielle typer antibiotika, som vancomycin. Det er urovekkende at også vancomycinresistent S. aureus, VRSA, også er på fremmarsj. Resistens gjør behandlingen mindre effektiv, mer kostbar og kan medføre ytterligere resistens. Spredning av MRSA er derfor en alvorlig helsetrussel.

I mange deler av verden har det vært en økning i MRSA siden 1960 tallet. Utenfor Norden er mellom 10 og 50 prosent av gule stafylokokker dyrket fra blodprøver hos personer med infeksjon resistente mot methicillin. Bakterien er mest utbredt i deler av Asia og Amerika. I sør- Europa er 25-50 prosent av S. aureus fra invasive infeksjoner meticillinresistente. Forekomsten av MRSA i Norge er i dag lav sammenlignet med de fleste andre land, og under én prosent av S. aureus fra kliniske isolater utviklet seg til MRSA. Det er i stor grad økt internasjonal reiseaktivitet og såkalt helseturisme som øker smittepresset mot Norge.

Frem til 2016 var det en betydelig økning i antall personer som fikk påvist en MRSA-infeksjon i Norge, men de siste årene har antall tilfeller holdt seg stabilt. Antall personer som har vært bærer av MRSA har økt hvert år frem til 2017. Bærere av MRSA bakterien viser ikke symptomer på sykdom, men har økt risiko for å få infeksjon og kan smitte andre med bakterien. I 2018 ble over 900 personer i Norge registrert med en MRSA- infeksjon, og over 1600 personer ble registrert som bærere av MRSA.

Gule stafylokokker utviklet penicillinresistens på slutten av 1940-tallet. Som erstatning for penicillin ble antibiotikumet methicillin ble tatt i bruk på 1950-tallet, og MRSA ble oppdaget i England i 1961. Siden har MRSA vært et økende problem.

For helseinstitusjoner er det er utarbeidet anbefalinger om smitteverntiltak for å forebygge og redusere spredning av MRSA. Før innleggelse eller pasientrettet arbeid på sykehus screenes det for MRSA blant annet hos personer som det siste året har arbeidet eller vært pasient i helsetjeneste utenfor Norden, tidligere fått påvist MRSA, har bodd sammen med eller har hatt tett kontakt med en som har testet MRSA-positivt.

Utenfor helseinstitusjoner er det ingen restriksjoner eller tiltak for personer som er bærer av MRSA-bakterien. Det er imidlertid viktig at personer som er smittet og skal motta helsetjenester på forhånd melder fra om påvist positiv MRSA status til sykehuset.

For å kartlegge forekomst og utbredelse overvåkes MRSA av NORM og NORMVET (norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikroorganismer og dens tilsvarende for veterinærmedisin). NORM deltar i Det europeiske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens EARS-Net, som er en del av det Europeiske smitteverninstituttet ECDC.

• multiresistente bakterier
• antibiotika
• sykehusinfeksjon

• FHI – Veileder for stafylokokkinfeksjoner
• FHI og Helsedirektoratet – MRSA-veilederen

• Urdahl, A.M., Norström,M.,Welde, V., Bergsjø, B., Grøntvedt, C.A.(2020). The surveillance programme for methicillin resistant Staphylococcus aureus in pigs in Norway 2019 ISSN 1894-5678, Report: Norwegian Veterinary Institute