Betalaktamantibiotika

Alle betalaktamantibiotika har en ringstruktur som kalles betalaktamring. Enzymet betalaktamase kan bryte denne ringen og dermed ødelegge betalaktamantibiotika.

Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Betalaktam-antibiotika er en gruppe antibiotika som virker bakteriedrepende (baktericid) ved å hemme produksjonen av celleveggen i bakterier. Betalaktam-antibiotika er den største og viktigste gruppen av antibiotika, og brukes i behandling av en rekke bakterielle infeksjoner. Fenoksymetylpenicillin og pivmecillinam er to vanlige betalaktam-antibiotika, som brukes ved henholdsvis luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner.

Virkestoffene inneholder en karakteristisk kjemisk struktur kalt betalaktamring, som er grunnlaget for navnet.

Virkningsmekanisme

Betalaktam-antibiotika hemmer det siste trinnet i celleveggdannelsen hos bakterier. Ved å hemme dannelsen av celleveggen begynner bakterien å lekke, altså strømmer det vann inn i cellen og bakterien sprekker og dør.

Det siste trinnet i celleveggdannelsen består i å koble sammen to molekylgrupper som kalles glykopeptider og peptidoglykaner. Det er et enzym som kalles transpeptidase som gjør dette. Betalaktam-antibiotika virker ved å binde seg til bakterieoverflaten via penicillin-bindende proteiner (PBP), og hemmer transpeptidase.

Celler i menneskekroppen har ikke cellevegg slik som bakteriene. Dette gjør at betalaktam-antibiotika ikke har noen effekt på kroppens egne celler.

Noen bakterier kan produsere betalaktamase, et annet enzym som bryter ned betalaktamringen. Dette inaktiverer effekten til betalaktam-antibiotika og bakteriene er dermed resistent mot denne type antibiotika. Det ble derfor utviklet betalaktamasestabile penicilliner. Disse brytes ikke ned av betalaktamase, da det er satt på store grupper som hindrer enzymet å nå inn til betalaktamringen.

Bruk og preparater

Betalaktam-antibiotika deles inn i undergrupper, avhengig av hvordan den kjemiske strukturen er bygd opp. De viktigste hovedgruppene er:

Penicilliner

Penicillin finnes i ulike legemiddelformuleringer. Den mest brukte er tabletter eller kapsler. Til barn gis penicillin vanligvis som mikstur. Eksempler på vanlige penicilliner er fenoksymetylpenicillin (handelsnavn Apocillin og Weifapenin) og pivmecillinam (handelsnavn Selexid og Penomax).

Fenoksymetylpenicillin er førstevalget ved bihulebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse og ørebetennelse. Den er i tillegg mye brukt ved tannklinikker mot infeksjoner i munnhulen. Pivmecillinam er et av førstevalgene ved urinveisinfeksjon.

Kefalosporiner

Kefalosporiner finnes som væsker til injeksjon eller infusjon, tabletter og mikstur. Kefalosporiner brukes til luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og infeksjoner i munnen, men er ikke et førstevalg.

Karbapenemer

Karbapenemer finnes kun som injeksjon- og infusjonsvæske. Denne gruppen brukes hovedsakelig ved behandling på sykehus da den er svært resistentdrivende.

Monobaktamer

Monobaktamer finnes kun til injeksjon eller infusjon. Et monobaktam er et azetreonam som brukes ved øvre urinveisinfeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner som er forårsaket av gramnegative stavbakterier.

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger for alle betalaktam-antibiotika er kvalme, løs avføring og oppvekst av sopp i underlivet. I tillegg kan det oppstå utslett som følge av milde allergiske reaksjoner, der kløe og feber kan være følgesymptomer. Mer sjeldne, men potensielt alvorlige bivirkninger er sterk allergisk reaksjon (anafylaktisk sjokk), nedsatt/hindret luftpassasje i lungene (akutt luftveisobstruksjon) og alvorlige hudreaksjoner. De alvorlige bivirkningene oppstår vanligvis ved høye doser og langvarig bruk.

Forsiktighetsregler

Man skal være oppmerksom på penicillinallergi, og eventuelle kryssallergier mellom penicilliner, kefalosporiner og karbapenemer. Kryssallergi vil si at hvis du reagerer på noe, som for eksempel penicilliner, kan du også være allergisk mot andre stoffer som ligner kjemisk. I tillegg vil risikoen for de alvorlige, doserelaterte bivirkningene øke ved nedsatt nyrefunksjon.

Penicilliner og kefalosporiner anses som trygge under graviditet og amming. Når det gjelder karbapenemer og monobaktamer er det begrenset klinisk erfaring ved graviditet og amming.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg