keratoprotese

Den skadde hornhinnen fjernes og keratoprotesen monteres i et nytt hornhinnetransplantat som sys fast til pasientens øye. I de aller fleste tilfellene brukes en type som dekkes av en permanent kontaktlinse. I et fåtall øyne brukes en annen type hvor en forlenget protesefront stikker ut gjennom en liten åpning i gjensydde øyelokk. Sistnevnte keratoprotese brukes kun i helt tørre øyne.

Forutsatt at det ikke er andre synsreduserende tilstander i øyet enn en uklar hornhinne, vil en keratoprotese kunne gi et godt skarpsyn (visus). Synsfeltet som oppnås gjennom keratoprotesen er en god del innskrenket i forhold til et normalt synsfelt. Synsfeltet er for lite til at pasienten kan få førerkort, men ellers tilfredsstillende for de fleste daglige oppgaver.

Dessverre er operasjoner med innsetting av keratoprotese fortsatt forbundet med risiko for komplikasjoner. Protesen kan løsne, eller det kan oppstå lekkasje rundt keratoprotesen som innebærer en økt risiko for infeksjon inni øyet (bakteriell endoftalmitt). Utvikling av grønn stær, netthinneløsning og kronisk intraokulær immunologisk betennelse er andre potensielle postoperative komplikasjoner.

Allerede i 1850-årene ble de første keratoprotesene som var laget av glass satt inn i et fåtall øyne, men metoden ble raskt forlatt på grunn av meget kortvarig synsbedring og alvorlige komplikasjoner. Først da ulike plastmaterialer ble tilgjengelig rundt 1950 gjenoppsto interessen for keratoproteser. Omtrent samtidig ble imidlertid resultatene av hornhinnetransplantasjon alene betydelig bedre på grunn av stadig forbedret operasjonsutstyr (instrumenter, nåler, suturmateriale, operasjonsmikroskop) og flere nye medikamenter.

I mange land, også i Norge, ble det fra rundt 1960 arbeidet for å utvikle nye keratoprotesetyper. Spesielt må nevnes den italienske Osteo-Odonto-Keratoprotesen (OOKP), som fortsatt er i bruk, spesielt til tørre øyne med usikker prognose. Generelt var likevel keratoproteseimplantasjon et sjeldent øyeinngrep gjennom hele resten av 1900-tallet. I hele USA ble det for eksempel årlig satt inn færre enn 15 keratoproteser på midten av 1990-tallet.

Utbredelsen av keratoprotesekirurgi fikk for alvor fart rundt år 2000, først og fremst takket være de gjentatte keratoproteseforbedringene som ble gjennomført ved Massachusetts Eye & Ear Infirmary i Boston fra siste del av 1990-årene. Deres egenutviklede Boston keratoprotese (Boston KPro) implanteres nå i svært mange land, trolig i et samlet årlig antall på rundt 1000 inngrep.

• hornhinnen
• hornhinnetransplantasjon