Synsfelt.

Synsfelt. Grafisk presentasjon av synsfeltets yttergrense. Figuren til venstre viser synsfeltet for et normalt venstre øye. Det fremgår av figuren at synsfeltet er videst på yttersiden. Det rosa feltet i midten svarer omtrent til området i netthinnen med størst synsskarphet, macula lutea. Den lille sirkelen til venstre for sentrum er den blinde flekken i synsfeltet. Denne svarer til synsnervehodets plassering i øyebunnen. Det oransje feltet i figuren til høyre viser det binokulære synsfeltet, dvs. den delen av synsfeltet som samtidig oppfattes av begge øynene.

Av /KF-arkiv ※.

Synsfelt er det området som man kan oppfatte lysinntrykk fra når øynene har konstant blikkretning. Synsfelt kan også forklares som den delen av omgivelsene som øyet oppfatter når både øynene og hodet holdes i ro. Et intakt synsfelt er avgjørende for at man skal kunne orientere seg i omgivelsene, og for at man kan reagere normalt på ting som ligger utenfor den sentrale fiksasjonslinjen, for eksempel en bil eller en fortauskant.

Synsfeltet for hvert øye strekker seg til nesten 90 grader på utsiden (tinningsiden) av fiksasjonspunktet, det vil si det punktet som blikket er rettet mot. På nesesiden er synsfeltet noe mindre. Det er vanlig å bruke begrepet temporalt synsfelt om synsfeltet på tinningssiden, og nasalt synsfelt synsfeltet på nesesiden. Undersøkelse av synsfeltet kalles perimetri.

Synsfeltet kan bli innskrenket som følge av en rekke sykdommer og skader i selve øyet, synsnerven eller synsbanene på deres vei bakover mot bakre del av hjernen.

Synsfeltets følsomhet

Blinde flekk.

Blinde flekk. Når en fokuserer på huset på 15–20 cm avstand med høyre øye og dekker til det venstre forsvinner personene til høyre i bildet. Om en ser på personene med venstre øye og dekker til det høyre forsvinner huset. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /Store norske leksikon ※.

Synsstyrken er størst i den gule flekk, et område på netthinnen. Dette området kalles også skarpsynsområdet. Den gule flekk mottar lys fra fiksasjonspunktet, det vil si den gjenstanden blikket vårt er festet på. Synsstyrken faller raskt fra fiksasjonspunktet utover mot de ytre delene av synsfeltet. Følsomheten avtar sterkt utover mot de ytre delene av netthinnen, som mottar synsinntrykkene fra de ytre delene av synsfeltet. Større gjenstander kan imidlertid oppfattes i det ytre synsfeltet, særlig hvis de er i bevegelse.

Alle har en blind flekk i synsfeltet cirka 15 grader ut på tinningsiden (temporalt) for hvert øye, svarende til synsnervehodets (papillens) plassering i øyebunnen. Dette skyldes at det ikke er lysoppfattende sanseceller på papillen.

Synsfeltutfall

Tunnelsyn

Innskrenket synsfelt ved øyesykdommen retinitis pigmentosa
Retinitis pigmentosa er en øyesykdom som rammer begge øynene slik at synsfeltet gradvis blir mer og mer innskrenket. Sykdommen er medfødt.

Ved noen øyesykdommer kan man miste det meste av synsfeltet, slik at man bare sitter igjen med den sentrale delen av synsfeltet. Dette kalles tunnelsyn eller kikkertsyn. Personer med tunnelsyn i begge øyne er sterkt sosialt og yrkesmessig handikappet, og har ikke minst store vansker med å ferdes i ulendte eller sterkt trafikkerte omgivelser, selv om skarpsynet (visus) kan være normalt på begge øyne. Tunnelsyn skyldes vanligvis den medfødte sykdommen retinitis pigmentosa, men kan også skyldes langtkommen grønn stær.

Synsnervene

Syn.

Fremstilling av synsbanene sett nedenfra. Den indre halvparten av synsfeltet for hvert øye projiseres på den ytre delen av netthinnen, hvorfra nervefibrene går ukrysset bak til synsbarken. Den ytre halvparten av synsfeltet projiseres på den indre del av netthinnen, hvorfra nervefibrene krysser side i synsnervekrysningen.

Av /KF-arkiv ※.

Ved sykdommer som grønn stær og betennelse i synsnerven kan man oppdage bestemte områder i synsfeltet hvor synet er mer eller mindre nedsatt, såkalte skotomer.

Synsnervekrysningen

Ved sykdom eller skader foran eller bak synsnervekrysningen, eller i selve krysningen, vil det oppstå defekter i det ene øyets eller begge øynenes synsfelt. En skade av det ene øyet eller den ene synsnerven foran synsnervekrysningen vil gi defekt bare i dette øyets synsfelt. Hvis det derimot er selve synsnervekrysningen eller synsbanene bakenfor som er rammet, vil man gjerne finne synsfeltutfall i den ene halvdelen av begge øynenes synsfelt.

Ved en skade i synsnervekrysningen, for eksempel som følge av trykk fra en svulst i hypofysen, vil først og fremst de kryssende nervetrådene fra de indre netthinnehalvdelene bli skadet. Disse netthinnehalvdelene mottar synsimpulser fra øynenes temporale synsfelt. Skade i synsnervekrysningen medfører derfor synsfeltdefekter i begge øynes ytre halvdeler av synsfeltet, altså høyre halvdel av høyre øyes synsfelt, og venstre halvdel av venstre øyes synsfelt, såkalte bitemporale hemianopsi.

Synsbanene

Hemianopsi

Hemianopsi. Sirklene til venstre representerer det venstre øyets synsfelt og sirklene til høyre det høyre øyets synsfelt. Utfall av synsfeltet er markert med blått. Øverst sees homonym eller samsidig hemianopsi ved en sykdomsprosess i den venstre synsbanen bakenfor synsnervekrysningen. Nervetrådene fra begge øynenes venstre netthinnehalvdel er blitt ødelagt, og høyre halvdel av synsfeltet er gått tapt på begge øynene. Denne formen for hemianopsi sees ved hjernesykdommer som apopleksi eller hjernesvulst. Nederst: Heteronym eller bitemporal hemianopsi. Denne formen for hemianopsi skyldes en sykdomsprosess i eller nær selve synsnervekrysningen, for eksempel en svulst i eller nær ved hypofysen. De kryssende nervetrådene fra de to øynenes netthinner er skadet, dermed er den ytre halvdelen av begge øynenes synsfelt gått tapt.

Av /Store medisinske leksikon ※.

På grunn av deres lange løp inne i kraniehulen rammes synsbanene ofte av sykdomsprosesser i hjernen, og ved å undersøke synsfeltet kan man ofte temmelig sikkert fastslå beliggenheten av en slik sykdomsprosess.

En skade av synsbanen i venstre hjernehalvdel bak synsnervekrysningen vil ramme nervefibrene fra temporale del av netthinnen i venstre øye og nervefibrene fra nasale netthinnedel i høyre netthinne, og dermed gi utfall i høyre del av synsfeltet til begge øynene. Hvis hele den ene halvdelen av ett eller begge øynes synsfelt er falt bort, kalles dette hemianopsi.

En skade i den ene synsbanen bakenfor synsnervekrysningen vil altså føre til synsfeltutfall i samme side i de to øynes synsfelt (homonym hemianopsi). Hvis for eksempel hele venstre synsfelthalvdel mangler i begge øyne, foreligger en venstresidig homonym hemianopsi. En pasient med slik venstresidig homonym hemianopsi er som regel klar over at det er noe galt med synet, men kan gjerne tro at det bare er synet på det venstre øyet som er blitt svekket.

Et større høyresidig hjerneslag er en vanlig årsak til venstresidig homonym hemianopsi, men hjerneslaget i seg selv kan også medføre en venstresidig synsmessig uoppmerksomhet (visuell neglekt). Dette i tillegg til det venstresidige homonyme synsfeltutfallet gjør at pasientene ved lesing lett overser begynnelsen (venstre del) av neste linje. De kan også ofte ha vansker med å følge linjene, fordi struktur og rom- og retningsoppfatning gjerne er nedsatt, slik både ord og linjer i teksten kan falle ut.

Et høyresidig homonymt synsfeltsutfall skyldes ofte et venstresidig hjerneslag. I denne hjernehalvdelen medfører skader langt sjeldnere neglekt. Disse slagpasientene vil til tross for sitt synsfeltutfall ofte beholde en rimelig god leseevne, da deres oppfattelse av struktur, rom og retning ofte er godt bevart. De vil derfor ofte kunne lære seg måter å kompensere for sitt høyresidige synsfeltsutfall. Så lenge synsfeltutfallene består, vil de imidlertid ikke kunne få beholde sitt førerkort.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg