synsfelt

Synsfelt. Grafisk presentasjon av synsfeltets yttergrense. Figuren til venstre viser synsfeltet for et normalt venstre øye. Det fremgår av figuren at synsfeltet er videst på yttersiden. Det rosa feltet i midten svarer omtrent til området i netthinnen med størst synsskarphet, macula lutea. Den lille sirkelen til venstre for sentrum er den blinde flekken i synsfeltet. Denne svarer til synsnervehodets plassering i øyebunnen. Det oransje feltet i figuren til høyre viser det binokulære synsfeltet, dvs. den delen av synsfeltet som samtidig oppfattes av begge øynene.

Synsfelt. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Synsfelt er det området som man kan oppfatte lysinntrykk fra når øynene har konstant blikkretning. Synsfelt kan også forklares som den delen av omgivelsene som øyet oppfatter når både øynene og hodet holdes i ro. Synsfeltet for hvert øye strekker seg til nesten 90 grader på utsiden (tinningsiden) av fiksasjonspunktet, det vil si det punktet som blikket er rettet mot. På nesesiden er synsfeltet noe mindre.

Det er vanlig å bruke begrepet temporalt synsfelt om synsfeltet på tinningssiden, og nasalt synsfelt synsfeltet på nesesiden.

Undersøkelse av synsfeltet kalles perimetri.

Synsfeltets følsomhet

Synsstyrken er størst i den gule flekk, et område på netthinnen. Dette området kalles også skarpsynsområdet. Den gule flekk mottar lys fra fiksasjonspunktet, det vil si den gjenstanden blikket vårt er festet på. Synsstyrken faller raskt fra fiksasjonspunktet utover mot de ytre delene av synsfeltet. Følsomheten avtar sterkt utover mot de ytre delene av netthinnen, som mottar synsinntrykkene fra de ytre delene av synsfeltet. Større gjenstander kan imidlertid oppfattes i det ytre synsfeltet, særlig hvis de er i bevegelse.

Alle har en blind flekk i synsfeltet cirka 15 grader ut på tinningsiden (temporalt) for hvert øye, svarende til synsnervehodets (papillens) plassering i øyebunnen. Dette skyldes at det ikke er lysoppfattende sanseceller på papillen.

Et intakt synsfelt er avgjørende for at man skal kunne orientere seg i omgivelsene, og for at man kan reagere normalt på ting som ligger utenfor den sentrale fiksasjonslinjen, for eksempel en bil eller en fortauskant. Ved noen øyesykdommer kan man miste det meste av synsfeltet, slik at man bare sitter igjen med den sentrale delen av synsfeltet. Dette kalles tunnelsyn eller kikkertsyn. Personer med tunnelsyn i begge øyne er sterkt sosialt og yrkesmessig handikappet, og har ikke minst store vansker med å ferdes i ulendte eller sterkt trafikkerte omgivelser, selv om skarpsynet (visus) kan være normal på begge øyne.

Synsfeltutfall

Sykdommer og skader i selve øyet, synsnerven eller synsbanene på deres vei bakover mot bakre del av hjernen kan gi karakteristiske utfall i synsfeltet. På grunn av deres lange løp inne i kraniehulen rammes synsbanene ofte av sykdomsprosesser i hjernen, og ved å undersøke synsfeltet kan man ofte temmelig sikkert fastslå beliggenheten av en slik sykdomsprosess. Ved sykdommer som grønn stær og betennelse i synsnerven sees karakteristiske områder i synsfeltet hvor synet er mer eller mindre nedsatt, såkalte skotomer.

Ved sykdom eller skader foran eller bak synsnervekrysningen, eller i selve krysningen, vil det oppstå defekter i det ene øyets eller begge øynenes synsfelt. En skade av det ene øyet eller den ene synsnerven foran synsnervekrysningen vil gi defekt bare i dette øyets synsfelt. Hvis det derimot er selve synsnervekrysningen eller synsbanene bakenfor som er rammet, vil man gjerne finne synsfeltutfall i den ene halvdelen av begge øynenes synsfelt.

Ved en skade i synsnervekrysningen, for eksempel som følge av trykk fra en svulst i hypofysen, vil først og fremst de kryssende nervetrådene fra de indre netthinnehalvdelene bli skadet. Disse netthinnehalvdelene mottar synsimpulser fra øynenes temporale synsfelt. Skade i synsnervekrysningen medfører derfor synsfeltdefekter i begge øynes ytre halvdeler av synsfeltet, altså høyre halvdel av høyre øyes synsfelt, og venstre halvdel av venstre øyes synsfelt, såkalte bitemporale hemianopsi.

Derimot vil en skade av synsbanen i venstre hjernehalvdel bak synsnervekrysningen ramme nervefibrene fra temporale del av netthinnen i venstre øye og nervefibrene fra nasale netthinnedel i høyre netthinne, og dermed gi utfall i høyre del av synsfeltet til begge øynene. Hvis hele den ene halvdelen av ett eller begge øynes synsfelt er falt bort, kalles dette hemianopsi.

En skade i den ene synsbanen bakenfor synsnervekrysningen vil altså føre til synsfeltutfall i samme side i de to øynes synsfelt (homonym hemianopsi). Hvis for eksempel hele høyre synsfelthalvdel mangler i begge øyne, foreligger en høyresidig homonym hemianopsi. En pasient med hemianopsi er som regel klar over at det er noe galt med synet, men tror ofte at det bare er synet på det ene øyet som er blitt svekket. Vedkommende har gjerne problemer med å lese, fordi det er vanskelig å følge linjene hvis høyre halvdel av synsfeltet er blindt, eller fordi det er vanskelig å finne begynnelsen av den følgende linjen hvis venstre halvdel av synsfeltet er blindt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg