Synsfelt, område som man kan oppfatte lysinntrykk fra når øynene har konstant blikkretning, dvs. den delen av omgivelsene som øyet oppfatter når både øyet og hodet holdes i ro. Synsfeltet for hvert øye strekker seg til nesten 90° på utsiden (tinningsiden) av fiksasjonspunktet (punktet som blikket er rettet mot), mens det er noe mindre på nesesiden.

Synsstyrken faller raskt fra fiksasjonspunktet utover mot den perifere delen av synsfeltet, fordi følsomheten i netthinnen er størst i den gule flekk, som man retter mot fiksasjonspunktet. Følsomheten avtar sterkt utover mot de perifere delene av netthinnen, de delene som mottar synsinntrykkene fra den perifere delen av synsfeltet. Store gjenstander oppfattes imidlertid perifert i synsfeltet, særlig hvis de er i bevegelse.

Alle har en blind flekk ca. 15° ut til siden for hvert øye, svarende til synsnervehodets plassering på øyebunnen (det er ingen sanseceller i dette området).

Et intakt synsfelt er avgjørende for at man skal kunne orientere seg i omgivelsene, og for at man kan reagere normalt på ting som dukker opp til siden for blikkretningen, f.eks. en bil. Ved noen øyesykdommer kan man miste det meste av synsfeltet, slik at man bare sitter igjen med den sentrale delen av synsfeltet, kikkertsyn. Individer med kikkertsyn er svært ubehjelpelige og har et meget dårlig gangsyn, selv om synsstyrken kan være normal på begge øyne.

For synsfeltundersøkelse, se perimetri.

Sykdommer i selve øyet, synsnerven eller synsbanene på deres vei bakover mot bakre del av hjernen kan gi karakteristiske utfall i synsfeltet. På grunn av deres lange løp i kraniehulen rammes synsbanene ofte av sykdomsprosesser i hjernen, og ved å undersøke synsfeltet kan man ofte temmelig sikkert fastslå beliggenheten av en slik sykdomsprosess. Ved sykdommer som grønn stær og betennelse i synsnerven sees karakteristiske områder i synsfeltet hvor synet er nedsatt (skotomer).

Ved skader foran eller bak synsnervekrysningen, eller i selve krysningen, vil det oppstå defekter i det ene øyets eller begge øynenes synsfelt. En skade av den ene synsnerven foran synsnervekrysningen vil gi defekt bare i det ene øyets synsfelt. Hvis det derimot foreligger en affeksjon av selve synsnervekrysningen eller synsbanene bakenfor, vil man gjerne finne synsfeltutfall i den ene halvdelen av begge øynenes synsfelt.

Ved en lesjon i synsnervekrysningen, f.eks. som følge av trykk fra en svulst i hypofysen, vil først og fremst de kryssende nervetrådene fra de indre netthinnehalvdelene bli skadet. Det vil medføre synsfeltdefekter i begge de ytre halvdelene av synsfeltet, altså høyre halvdel av høyre øyes synsfelt, og venstre halvdel av venstre øyes synsfelt.

I motsetning til dette vil en lesjon i den ene synsbanen bakenfor synsnervekrysningen føre til synsfeltutfall i samme side av de to øynes synsfelt (se hemianopsi). En pasient med hemianopsi er som regel klar over at det er noe galt med synet, men tror som oftest at det bare er synet på det ene øyet som er blitt svekket. Han har ofte problemer med å lese, fordi det er vanskelig å følge linjene (hvis høyre halvdel av synsfeltet er blindt) eller fordi han ikke kan finne begynnelsen av den følgende linjen (hvis venstre halvdel av synsfeltet er blindt).

Se syn, grønn stær.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.