klinisk kjemi

Klinisk kjemi, kalles i dag ofte også for medisinsk biokjemi, er et medisinsk fagområde som omfatter studiet av de biokjemiske prosesser hos mennesket ved kontroll av helse og ved sykdom. Til dette anvendes kjemiske og fysikalsk-kjemiske metoder ved diagnosen av sykdommer og ved kontroll av behandling av sykdommene, og man bruker klinisk kjemi også i forebyggende medisin.

Fagområdet er basert på naturvitenskapelige prinsipper som kjemisk analyseteknikk, anvendt organisk kjemi, instrumentteknologi, biokjemi, statistikk, elektronisk databehandling med mer. I dag anvendes i økende grad også moderne cellebiologiske og genteknologiske metoder i klinisk kjemi. Den medisinske tolkningen av de klinisk-kjemiske undersøkelsene forutsetter på den annen side betydelige kunnskaper innen en rekke områder av den kliniske medisin.

Klinisk-kjemiske undersøkelser utføres alltid på anmodning fra leger, enten på sykehus eller i privatpraksis. I de fleste tilfeller utføres analysene i blodprøver eller annet biologisk materiale, ledsaget av en skriftlig rekvisisjon.

Diagnostisering

Klinisk kjemi anvendes ved diagnostisering av

  • akutte medisinske tilstander, for eksempel hjerteinfarkt, diabetes, akutte forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, nyresvikt, blødningstendenser
  • ved utredning av uklare sykdomsbilder, for eksempel kroniske lever-/mage-tarm-sykdommer, forstyrrelser i fett- eller proteinstoffskiftet
  • som ledd i mer omfattende medisinske undersøkelser, for eksempel ved mistanke om medfødte stoffskiftesykdommer, hormonforstyrrelser

Vurdering av behandling og prognose ved sykdommer

Klinisk kjemi anvendes ved vurdering av behandling og prognose ved sykdommer og ved kroniske sykdommer. Klinisk-kjemiske undersøkelser kan også bidra ved vurderingen av når pasienten er frisk, for eksempel etter leversykdommer, og til riktig dosering av medisiner ved medikamentell behandling av sykdommer som hjertesykdommer, diabetes og stoffskiftesykdommer.

Forebyggende medisin

Klinisk-kjemiske undersøkelser brukes i befolkningsstudier for å vurdere hyppigheten av sykelige tilstander og risiko for sykdommer hos befolkningsgrupper og for å identifisere mennesker som har latent sykdom eller stor sykdomsrisiko, for eksempel bestemmelse av kolesterolnivåene ved kartlegging av risikoforhold for hjerte- og karsykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg