knusningsskade

Avhengig av energimengden som leveres og kroppsarealet som treffes vil celler, bindevev og blodkar knuses og rives i stykker på trefningsstedet, både overfladisk og i dypere lag. Det vil samtidig kunne oppstå benbrudd og ytre sårdannelse avhengig av skademekanisme og energimengde som er involvert. De ødelagte cellene vil ikke fungere normalt og dersom et indre organ er truffet vil det påvirke funksjonen avhengig av omfanget av organskade. I betennelsesprosessen som følger vil det sive ut blodceller, væske og proteiner i det skadede området som vil medføre hevelse (ødem) og smerte. Blødninger i vevet kan følge av skade på større kar som ytterligere vil forsterke hevelsen, eventuelt at blod samler seg i lukkede rom i vevet (hematom).

Dersom hudens overflate skades, oppstår hudavskrap eller knusningsrifter og ofte et blåmerke. Til å begynne med er fargen på blåmerket blå eller blårød men skifter som regel i løpet av noen dager. Først til brunlig, deretter til grønnlig og til lysegul før merket helt forsvinner. Overgangen fra én farge til en annen viser store individuelle variasjoner. Knusningsskader av hud og muskulatur kan være smertefulle og medføre hevelser, bloduttredelser under huden og nedsatt bevegelighet.

Støt mot hodet kan føre til hjerneskade (contusio cerebri). Støt mot hjerte, lunger og andre indre organer kan forekomme ved trafikkulykker og andre skademekanismer som medfører at kroppen utsettes for store energimengder (traumatologi).

Knusningsskader av hud og muskulatur heles vanligvis uten men. Nedkjøling kan bidra til smertelindring i akuttfasen. Knusningsskader av indre organer krever utredning på sykehus og alvorlighetsgrad vil avhenge av hvilket organ det gjelder og omfanget av knusningsskadene.

• rettsmedisin
• klinisk rettsmedisin
• traumatologi