I psykiatri brukes begrepet krise om en livssituasjon en person kommer opp i hvor personen ikke er i stand til å forstå eller mestre situasjonen med de erfaringer, kunnskaper og livsmønster han har utviklet.

En krise i psykologisk betydning er kjennetegnet ved følgende trekk:

1) Det er en ytre hendelse som utløser krisen.

2) Hendelsen utgjør en så stor belastning for den som rammes, at belastningen overstiger de psykiske resurser og den tilpasningsevnen mennesket har tilgjengelig i øyeblikket.

3) Hendelsen truer eller hindrer personens grunnleggende behov for trygghet (forutsigbarhet), livsutfoldelse, fremtidig siktemål eller bestrebelser som er viktige for personen.

4) Hendelsen utløser psykiske og fysiske stressreaksjoner hos den rammede, for eksempel angst, fortvilelse, spenning, søvnbesvær, psykosomatiske symptomer.

5) Hendelsen aktiverer sentrale problemer og konflikter fra de tidlige barneår så vel som fra begivenheter senere i livet.

I hvilken grad en hendelse utgjør en krise for det enkelte menneske, er i stor grad person-, miljø- og situasjonsavhengig. Det avgjørende er om hendelsen for personen har et slikt innhold og en slik styrke at den overskrider denne personens muligheter for forsvar og tilpasning.

De vanligste hendelser som utløser kriser i psykiatrisk forstand er:

1) traumer og konflikter i forhold til mennesker som står en nær, for eksempel ekteskapskonflikter, separasjon og skilsmisse, utroskap,

2) skuffede forventninger eller tap av nærstående, for eksempel statustap, dødsfall,

3) akutt sykdom eller skade hos en selv eller nærstående,for eksempel kreft, hjerneskade, akutt psykose,

4) miljøskifte, sosial isolering (flukt, migrasjon, utenlandsopphold, fengsel).

De akutte psykologiske reaksjoner på en krise følger i prinsippet det som er beskrevet under katastrofepsykiatri. Hvis den psykologiske reaksjonen er mer markert enn det som vanligvis sees ved den aktuelle type av hendelser (funksjonssvikt), slik at individuelle predisponerende forhold eller sårbarhet åpenbart spiller en viktig rolle for reaksjonens styrke og utforming, kalles reaksjonen en tilpasningsforstyrrelse (krisereaksjon). Noen utvikler regulære psykiske lidelser, for eksempel depresjoner og angstlidelser. Hvis hendelsene er ekstreme med overhengende trussel mot liv og integritet, slik at de fleste ville få alvorlige reaksjoner uavhengig av individuelle forhold, miljø eller livssituasjonsforhold, kalles reaksjonene akutt belastningslidelse eller posttraumatisk stresslidelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.