Menneskene har litt forskjellige proporsjoner – ikke bare forskjellig kroppshøyde. Dette merkes best når vi tar alderen i betraktning. I barne- og ungdomsårene vokser kroppen med variabelt tempo (heterokron vekst). Men også deler av organismen, eksempelvis fotstørrelsen, kan i en periode vokse mer enn andre kroppsdeler og derved endre proporsjonene, noe vi også kan observere hos mange pattedyr. Slike spesifikke proporsjonsforandringer hvor deler av kroppen vokser med forskjellig hastighet, betegnes som allometri.

Den kroppsdelen som mest bidrar til varierende proporsjoner i løpet av den aldersrelaterte utviklingen, er hodet. Mens hodehøyden hos den nyfødte utgjør omtrent 1/4 eller 25 prosent av kroppslengden, tilsvarer hodehøyden hos en 6–7-åring 1/6 av kroppslengden. Hos den voksne utgjør hodehøyden bare 1/8 av kroppslengden. På samme måte øker underekstremitetenes lengde, både relativt og absolutt, slik at kroppens midtpunkt ligger omtrent i navlehøyde hos spedbarn, mens det ligger i symfysehøyde hos de voksne.

Nå har ikke kroppsproporsjonene endret det moderne mennesket vesentlig gjennom tidene. Likevel må kroppshøyden nevnes som er en viktig faktor for kroppslige forandringer. Mens den i middelalderen bare var rundt 155–165 centimeter (store variasjoner mellom de enkelte land), er den for dagens rekrutter 167,1 og 180,6 centimeter for henholdsvis kvinner og menn. Mer oppsiktsvekkende er det at kroppsveksten i dag avsluttes flere år tidligere enn for eksempel på 1700-tallet. Vi blir altså tidligere «voksne» enn før.

Asymmetri

I tillegg til proporsjonsvariasjonene, er kroppen ikke helt symmetrisk formet på hver side av mediansagittalplanet, verken på utsiden eller på innsiden. Uparede organer ligger ikke alltid i midten, og selv parede organer (for eksempel lungene og nyrene) er ikke helt like på hver side. Armer og bein er ikke like lange på hver side av kroppen. Vanligvis har høyrehendte mennesker litt lengre høyre arm, men samtidig lengre venstre bein. Omvendt hos de venstrehendte. Det oppstår derved en slags «kryssasymmetri» som kanskje bidrar til å bedre balansen og muskelkraften når vi går. Dette er lettere å måle på skjeletter, og anvendes ikke sjelden ved rettsantropologiske undersøkelser.

På samme måte er hvert ansiktshalvdel litt forskjellig, ofte i en slik grad at vedkommende person ville bli ugjenkjennelig dersom man fototeknisk satte sammen to like bildehalvdeler til ett ansikt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg