Hodet er den øverste delen av kroppen. Det består av hodeskallen som blant annet omgir sentralnervesystemet, mens de omkringliggende bløtdeler ligger utenpå. Hodeskallen består av hjerneskallen og ansiktsskjelettet. Hos laverestående dyr (f.eks. fisker) går hodet (caput) direkte over i kroppen. Hos de øvrige virveldyrene, inklusive mennesket, er hodet forbundet til kroppen med en synlig hals (collum). Mens de fleste dyr har øynene på siden av hodet, er de hos primatene tettsittende og rettet fremover. Hos menneskene ligger hjernen over ansiktet, mens den hos dyrene ligger lenger bak og gir dermed ansiktet en mer fremstikkende snuteform.

Hos voksne ligger hodets tyngdepunkt i normalstilling foran støttepunktet mot nakken, slik at det vanligvis faller fremover ved bevisstløshet. Hos nyfødte, med et forholdsvis lite ansikt og stor hjerne, ligger tyngdepunktet bak støttepunktet, som vil føre til at hodet faller bakover når det ikke blir holdt oppe av muskulaturen. Skallens innhold består hovedsakelig av hjernen med hinner, mens de bløte delene på utsiden består av muskler, kjertler, brusk og hud.

Skjelett, se hodeskallen.

Hodet har flere forskjellige typer muskulatur som forsynes av hjernenerver. Vi skiller mellom følgende grupper:

De mimiske musklene, eller ansiktsmusklene som forårsaker den vekslende mimikken, er såkalte hudmuskler, det vil si at de fester seg delvis i huden, delvis på skalleoverflaten. De bidrar til å gi oss individuell karakter og kan vise våre vekslende følelser (glede, sorg, overraskelse osv.). Musklene er ordnet symmetrisk og er formet sirkulært rundt øyne (musculus orbicularis oculi)  og munn (musculus orbicularis oris), mens de fra munnvikene går i flere retninger og bidrar til å trekke munnen nedover eller oppover. Skalletaket er dekket av en stram bindevevshinne (galea aponeurotica). Til den er bakhodemuskelen og pannemuskelen, som hever øyebrynene og rynker pannen, festet. De mimiske musklene forsynes av ansiktsnerven (nervus facialis). Ved kontraksjon av muskulaturen dannes det folder i ansiktshuden på tvers av muskelretningen. Hudfoldene blir med alderen blir mer eller mindre stasjonære (rynker). 

Tyggemusklene beveger kjeven. De to viktigste er den store tyggemuskelen (musculus masseter), som springer ut fra kinnbuen og fester seg på undersiden av underkjevegrenen. Den vifteformete tinningmuskelen (musculus temporalis) går ut fra tinningbenet og issebenet, går under kinnbuen, og fester seg på utspringet (processus coronoideus) på underkjevegrenen, foran leddet. Tyggemusklene forsynes motorisk av trillingnerven (nervus trigeminus).

Øyemusklene beveger øynene i øyehulene. Det er i alt seks tverrstripete muskler i hvert øye som på én nær springer ut omkring synsnerven i bunnen av øyehulen, og fester seg i øyets senehinne. Øyebevegelsene er kompliserte og nøyaktige, derfor forsynes denne muskulaturen av hele tre hjernenerver (nervus oculomotorius, nervus trochlearis og nervus abducens).

Tungemusklene kan bevege tungen i alle retninger. De er forsynt av undertungenerven (nervus hypoglossus).

Gane- og strupemusklene har betydning blant annet for svelgingen.

Arteriene til hodet kommer dels fra den indre halsarterien (arteria carotis interna), som går oppover på siden av strupen og inn gjennom en åpning (canalis caroticus) i skallebunnen. Arterien forsyner hjernen, øyehulen med øyeeplet, lukteorganene, mellomøret og hypofysen med blod. Dels får hodet blodtilførsel fra den ytre halsarterien (arteria carotis externa), som forsyner skjoldbruskkjertelen, ansiktet og hodeskallen utvendig.

Den mimiske muskulaturen får som nevnt nervetilførsel fra den 7. hjernenerven (nervus facialis), mens tyggemusklene innerveres av 5. hjernenerve, også kalt trillingnerven (nervus trigeminus). Også hodets sanseorganer, det vil si øynene, ørene, lukte- og likevektsorganet, får nervetilførsel fra hjernenervene.

Hudfølelsen kommer delvis fra 5. hjernenerve, som med sin første gren, V1 (nervus ophthalmicus) forsyner pannen, neseryggen og områdene ned til øynene. Mellom øynene og munnen blir huden innervert av trillingnervens andre gren, V2 (nervus maxillaris), mens resten av ansiktet blir innervert av den tredje grenen, V3 (nervus mandibularis). Halsen, bakhodet og øreflippene blir derimot innervert sensorisk av nervene fra halsryggmargen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.