Hodet, den øverste delen av kroppen. Det består av hodeskallen med innhold, samt de omkringliggende bløtdeler. Hodeskallen består av hjerneskallen og ansiktsskjelettet. Hos laverestående dyr (f.eks. fisker) går hodet direkte over i kroppen. Hos de øvrige virveldyrene, inklusive mennesket, er hodet forbundet til kroppen med en synlig hals. Mens de fleste dyr har øynene på siden av hodet, er de hos primatene tettsittende og rettet fremover. Dette er mer utpreget hos menn enn hos kvinner. Hos menneskene ligger hjernen over ansiktet, mens den hos dyrene ligger lenger bak og gir dermed ansiktet en mer fremstikkende snuteform.

Hos voksne ligger hodets tyngdepunkt i normalstilling foran støttepunktet mot nakken, slik at det ved bevisstløshet faller fremover. Hos nyfødte, med et forholdsvis lite ansikt og stor hjerne, ligger tyngdepunktet bak støttepunktet, som vil føre til at hodet faller bakover når det ikke blir holdt oppe. Skallens innhold består hovedsakelig av hjernen med hinner, mens de bløte delene på utsiden består av muskler, kjertler, brusk og hud.

Skjelett, se hodeskallen.

Hodet har flere forskjellige typer muskulatur som forsynes av hjernenerver. Vi skiller mellom følgende grupper:

1. Ansiktsmuskler eller mimiske muskler. Skalletaket er dekket av en stram bindevevshinne (galea aponeurotica). Til den er bakhodemuskelen og pannemuskelen, som hever øyebrynene og rynker pannen, festet. Ansiktsmusklene ligger delvis i huden, og forårsaker den vekslende mimikken. De er ordnet symmetrisk og sirkulært-radiært rundt nese og munn. De forsynes av ansiktsnerven (nervus facialis).

2. Tyggemuskler som kan bevege kjeven. De to viktigste er den store tyggemuskelen (musculus masseter), som springer ut fra kinnbuen og fester seg på undersiden av underkjevegrenen. Den vifteformete tinningmuskelen (musculus temporalis) går ut fra tinningbenet og issebenet, går under kinnbuen, og fester seg på utspringet (processus coronoideus) på underkjevegrenen, foran leddet. Den forsynes motorisk av trillingnerven (nervus trigeminus).

3. Øyemuskler som kan bevege øynene i øyehulene. Det er i alt seks tverrstripete muskler i hvert øye som på én nær springer ut omkring synsnerven i bunnen av øyehulen, og fester seg i øyets senehinne. Øyebevegelsene er kompliserte og nøyaktige, derfor forsynes denne muskulaturen av hele tre hjernenerver (nervus oculomotorius, nervus trochlearis og nervus abducens).

4. Tungemuskler som kan bevege tungen i alle retninger. De er forsynt av undertungenerven (nervus hypoglossus).

5. Gane- og strupemuskler som har betydning bl.a. for svelgingen.

Arteriene til hodet kommer dels fra den indre halsarterien (arteria carotis interna), som går oppover på siden av strupen og inn gjennom en åpning (canalis caroticus) i skallebunnen. Arterien forsyner hjernen, øyehulen med øyeeplet, lukteorganene, mellomøret og hjernevedhenget (hypofysen) med blod. Dels får hodet blodtilførsel fra den ytre halsarterien (arteria carotis externa), som forsyner skjoldbruskkjertelen, ansiktet og skallen utvendig.

Den mimiske muskulaturen blir innervert av den 7. hjernenerven (nervus facialis), mens tyggemusklene innerveres av 5. hjernenerve (nervus trigeminus). Også hodets sanseorganer, så som øyne, ører, lukteorgan og likevektsorgan får nervetilførsel fra hjernenervene. Hudfølelsen kommer også delvis fra en hjernenerve, trillingnerven (nervus trigeminus), som med sin første gren (nervus ophthalmicus) forsyner pannen, neseryggen og områdene ned til øynene. Mellom øynene og munnen blir huden innervert av trillingnervens andre gren (nervus maxillaris), mens resten av ansiktet blir innervert av den tredje gren (nervus mandibularis). Halsen, bakhodet og øreflippene blir derimot innervert sensorisk av nervene fra halsryggmargen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.