La belle indifférence, vanlig brukt betegnelse innen psykiatri for den tilsynelatende smilende og av og til nesten lattermilde likegyldighet som endel personer med dramatiserende personlighetsforstyrrelser og dissosiative motoriske symptomer kan fremvise overfor legen til tross for at de har meget uttalte symptomer som for eksempel lammelser og kramper. Hos de fleste vil slike alvorlige symptomer være forbundet med bekymring, angst, fortvilelse eller nedtrykthet.

Fenomenet forståes som et ubevisst psykologisk forsvar mot erkjennelse av sinne, angst, hjelpeløshet eller fortvilelse som ofte ligger bak symptomenes utvikling, og som personen ikke klarer å erkjenne uten å bryte sammen. Skilles fra «galgenhumor» (egentlig vitsing og humor før henrettelse) som er en bevisst strategi for å håndtere sterke følelser i en livsfarlig eller dypt tragisk situasjon.

Ved visse hjerneskader, for eksempel frontallappsskader og sykdommer som rammer hjernen, slik som for eksempel multippel sklerose, kan man også av og til se psykologiske reaksjoner som minner om «la belle indifférence»-fenomenet. Man antar at i slike tilfeller uttrykker reaksjonen ikke et ubevisst psykologisk forsvar, men en funksjonsforstyrrelse i de deler av hjernen som er involvert i kognitive prosesser og regulering av følelser. «La belle indifference» er derfor ikke diagnostisk for at det foreligger en dissosiativ prosess eller en dramatiserende personlighetsforstyrrelser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.