La belle indifférence er en betegnelse innen psykiatri og psykologi for den smilende og av og til nesten lattermilde likegyldighet som enkelte personer med dramatiserende personlighetsforstyrrelse eller dissosiative motoriske sykdomstegn kan fremvise overfor legen, til tross for at personen har alvorlige sykdomstegn som for eksempel lammelser og/eller kramper. Hos de fleste vil slike alvorlige tegn være forbundet med bekymring, angst, fortvilelse eller nedtrykthet.

Faktaboks

Uttale

la b'ell indiffer'ans

Etymologi
fransk ‘lykkelig likegyldighet’

Fenomenet forståes som et ubevisst psykologisk forsvar mot erkjennelse av sinne, angst, hjelpeløshet eller fortvilelse som personen ikke klarer å erkjenne uten å bryte sammen. Dette må skilles fra «galgenhumor» (egentlig vitsing og humor før henrettelse) som er en bevisst strategi for å håndtere sterke følelser i en livsfarlig eller dypt tragisk situasjon.

Ved visse hjerneskader, for eksempel frontallappsskader (se frontallappdemens, frontallappsyndrom) og sykdommer som rammer hjernen, slik som for eksempel multippel sklerose, kan man også av og til se psykologiske reaksjoner som minner om «la belle indifférence»-fenomenet. Man antar at i slike tilfeller uttrykker reaksjonen ikke et ubevisst psykologisk forsvar, men en funksjonsforstyrrelse i de deler av hjernen som er involvert i kognitive prosesser og regulering av følelser. «La belle indifference» er derfor ikke ensbetydende med at det foreligger en dissosiativ prosess eller en dramatiserende personlighetsforstyrrelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg