Leddprotese er et kunstig ledd, som regel laget av metall og syntetisk materiale.

Kunstige leddproteser har vært en av moderne medisins mest vellykkede intervensjoner. Ødelagte ledd fører til smerter og redusert bevegelighet. Dette gir betydelig redusert livskvalitet og økt morbiditet pga. inaktivitet. Før utviklingen av vellykkede leddproteser fantes det ingen effektiv behandling. I løpet av de siste femti årene har flere millioner mennesker fått et mer aktivt liv uten smerter etter å ha fått en leddprotese

Den første hofteprotesen anses å være utført i Tyskland av dr Gluck i 1891. Han hadde lagd en hofteprotese av elfenben. Mange ulike materialer har vært forsøkt. Norsk-amerikaneren Smith-Petersen eksperimenterte med syntetiske materialer som celluloid, Bakelite, Pyrex, og glass. Disse materialene tålte ikke den store belastningen i hofteleddet, og i 1937 gikk han over til det nye materialet Vitallium etter et tips fra tannlegen sin. Dette førte til den første relativt vellykkede interposisjonsprotesen (en kopp som ble lagt over hoftekula, uten at denne ble erstattet). Den amerikanske kirurgen Dr Austin Moore utviklet den første metallprotesen, og opererte den første pasienten i 1940. Denne protesen erstattet hoftekula og lårhalsen (men ikke hofteskålen, og er derfor en hemiprotese) og er fremdeles i sporadisk bruk.

Totalproteser i hofteleddet ble utviklet av den britiske kirurgen John Charnley på 1950 og 60-tallet. Han utviklet en sementert totalprotese, der lårhals og hoftekule ble erstattet av metall, mens hofteskålen (acetabulum) ble erstattet med en plast i en metallkopp. Charnley’s hofteprotese var en umiddelbar suksess, og dagens hofteproteser er stort sett variasjoner av hans design.

Kneproteser ble utviklet på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Disse protesene var ikke like vellykket som hofteprotesene, fordi kneleddet er et mer komplekst ledd, sammenlignet med hofteleddet som er et relativt enkelt kuleledd. Men kneprotesedesignen har etter hvert gitt gode resultater, og i dag er kneproteser en vanlig ortopedisk operasjon ved de fleste sykehus. I Norge får ca 6500 pasienter en kneprotese og rundt 9000 en hofteprotese hvert år (2017-tall) og antallet øker hvert år.

I dag finnes det velfungerende proteser for de fleste ledd i kroppen (hofte, kne, ankel, skulder, albue, håndledd, fingre).

Det er generelt to indikasjoner for å sette inn en leddprotese. Enten langvarige smerter som følge av destruksjon av leddet, eller som akutt behandling etter et brudd. Leddproteser, enten totalproteser eller hemiproteser, brukes i økende grad som behandling ved lårhalsbrudd og skulderfrakturer.

Den vanligste indikasjonen for innsettelse av hofte- eller kneprotese er slitasjegikt (artrose). I andre mindre ledd (albue, fingre) er revmatiske sykdommer vanligere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.