legionærsykdom

Legionærsykdom, sykdomstilstand som skyldes bakterien Legionella pneumophila. 

Sykdommen ble første gang identifisert i 1976 da det opptrådte en epidemi med lungebetennelse (pneumoni) som hovedmanifestasjon blant krigsveteraner som var samlet til møte i Den amerikanske legion (derav navnet) i Philadelphia, USA. Siden er legionærsykdom blitt diagnostisert verden over. 

Senere analyser har vist at sykdommen har opptrådt tidligere. Bakterien er påvist i analysemateriale fra 1940-årene.

I henholdsvis 2001 og 2005 har vi her til lands hatt omfattende utbrudd av legionellose i Stavanger og i Fredrikstad-Sarpsborgområdet. I begge tilfeller krevde det stor innsats å identifisere smittekilden. For øvrig har vi årlig enkelttilfeller av legionærsykdom hos personer som ofte er smittet i utlandet.

Bakterien kommer ned i lungene ved at man puster inn små vanndråper, vannaerosoler, som inneholder bakterien. Smitten kommer som regel fra ventilasjonsanlegg og luftfuktingsanlegg, som avgir aerosoler, for eksempel i hoteller, fabrikker og offentlige bygninger. Smitte fra person til person forekommer ikke. Inkubasjonstiden er vanligvis 2–10 dager.

I tillegg til pneumoni har pasienten ofte magesymptomer og hodepine og opplever dessuten psykiske forandringer. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig mortalitet (dødelighet), særlig hos eldre og immunsvekkede.

Infeksjonen behandles med spesielle antibiotika, og andre behandlingstiltak, som respiratorbehandling, kan også være aktuelt.