Legionella

Bakterien ble først påvist i forbindelse med en samling av legionærer (krigsveteraner) i Philadelphia, USA i 1976. Et stort antall deltakerne ble syke av noe som lignet på influensa eller lungebetennelse, og mange døde. Det ble først antatt at sykdommen skyltes et virus, men etter at lungevevet hos et av ofrene ble analysert, ble det klart at årsaken til sykdommen var en bakterie. Den fikk navnet Legionella pneumophila. Den samme bakterien kan også forårsake en noe mildere sykdom, Pontiac feber. Sannsynligvis har legionærsyke vært tilstede også før 1976 uten at årsaken var kjent.

Det er nå isolert mange ulike arter innenfor slekten Legionella, men de fleste forårsaker ikke sykdom.

Legionella pneumophila er obligat aerob (kan ikke leve i et miljø uten oksygen), men vokser ikke på glukose. Den utnytter aminosyrer som kilde til karbon og energi og krever i tillegg andre vekstfaktorer, som for eksempel jern. At den er kresen og har spesielle krav til næring, gjør at den er vanskelig å dyrke på kunstige medier, noe som trolig er årsaken til at den ble oppdaget så sent som i 1976.

L. pneumophila er en vanlig organisme overalt i vann og jord og har amøber eller andre protozoer som et naturlig reservoar. Ved å leve og formere seg intracellulært i amøber og andre encellete organismer, får bakterien både næring og beskyttelse. Den er også i stand til å vokse og formere seg i makrofager i lungene. L. pneumophila danner også biofilm på ulike overflater sammen med andre arter av bakterier.

L. pneumophila vokser svært godt ved temperaturer mellom 35 og 45^oC og den tåler høy konsentrasjon av klor. Derfor gir vår moderne levemåte med ventilasjonsanlegg og varme dusjer ideelle forhold for vekst av nettopp denne bakterien. Den er også påvist i svømmebassenger og varmtvannstanker.

Legionella pneumophila smitter ikke mellom personer, men kan smitte via aerosoler, det vil si små vanndråper som inneholder bakterien. Friske personer er oftest resistente, men storrøykere og eldre, immunsvekkede personer er utsatt for sykdom.

Bakterien slår seg ned i nærheten av alveolene i lungene og et protein på overflaten gjør at den i stand til å invadere makrofager hvor den vokser og formerer seg. Når makrofagen dør, sprer bakterien seg videre. L.pneumophila produserer en rekke toksiner samt forbindelser som hemmer proteinsyntesen hos vertscellen. Resultatet er dødt vev i alveolene og betennelse som i sin tur kan resultere i pustevansker og blodforgiftning. Dødeligheten er betydelig.

L. pneumophila er resistent mot penicillin, men kan behandles med andre antibiotika som for eksempel erytromycin.

• legionær
• bakterier