Lichen ruber planus, hudsykdom med karakteristisk utslett bestående av mangekantede, blårøde, flate, små knuter (papler) i huden. Enantem kan også oppstå. Sykdommen er sjelden og opptrer hyppigst i alderen 30–60 år.

Mekanismen synes å være en autoimmun T-cellereaksjon som retter seg mot basalcellene i overhuden. Det er holdepunkter for at basalcellene (se huden) uttrykker et antigen, som oppfattes som fremmed for T-cellene. Bakgrunnen for dette er ikke kjent.

Symptomene er utbrudd av noen millimeter store knuter med et typisk utseende. De er mangekantede, flate, blårøde til fiolette, ofte med en grålig, voksaktig overflate. De kan være enkeltstående eller gruppert tett sammen, og fremhever det naturlige mønsteret i huden fordi knutene ofte er avgrenset av hudens rutemønster. Det kan også være affeksjon av munnslimhinner og genitalslimhinner, der det oppstår gråhvite forhøyninger og drag , og i noen tilfeller overfladiske sår, som kan være smertefulle. Utslettet kan klø, i noen tilfeller kraftig. Hvis huden beskadiges, f.eks. ved kraftig kløing, kan dette provosere frem nytt utslett, som da gjerne får et strekformet preg. Dette kalles koebnerfenomen og er typisk for denne sykdommen og for psoriasis.

Diagnosen stilles på grunnlag av det kliniske bildet, eventuelt understøttet med hudbiopsi, der den immunologiske reaksjonen mot basalcellelaget kan demonstreres ved hjelp av spesialmetoder.

Behandlingen er symptomatisk, oftest brukes lokale steroider (se kortisonkrem), som i de fleste tilfellene har tilstrekkelig effekt. Ved kraftige utbrudd kan det gis en tablettkur med systemiske steroider.

Prognosen er god. De fleste er bra i løpet av ett til to år. Lichen planus i munnslimhinnen kan ha et mer kronisk forløp.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.