liksyning

Liksyning er undersøkelse av avdød ved lege som skal utstede dødsattest. Betingelsen for at en lege kan utferdige dødsattest er at han har sett liket.

Legen må ved hjelp av anerkjente metoder konstatere at døden er inntruffet: opphør av hjerteaksjon og åndedrett samt utslukkede reflekser – etter hvert dødsflekker og dødsstivhet (se dødstegn). Dersom det foreligger et unaturlig dødsfall, skal legen straks melde dødsfallet til politiet.

Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes: –

• drap eller annen legemskrenkelse,
• selvmord eller selvvoldt skade,
• ulykke som forlis, brann, skred, lynndeslag, drukning, fall, trafikkulykke og liknende,
• yrkesulykke eller yrkesskade,
• feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade,
• misbruk av narkotika eller
• ved ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet.

Som unaturlig død meldes også:

• dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest og
• funn av ukjent lik.

Dødsfall utenfor institusjon av barn under 18 år skal også meldes til politiet.

Dersom det er grunn til mistanke om at en persons død er forårsaket ved straffbar handling, eller det ellers er grunn til å tro at rettsmedisinsk obduksjon vil bli krevd, må liket ikke føres ut av landet eller gravlegges uten tillatelse fra politiet. Medisinsk obduksjon kan ikke settes igang før påtalemyndigheten har avgjort at det ikke skal gjennomføres rettsmedisinsk obduksjon. Alle trafikkdrepte skal ha rettsmedisinsk obduksjon.

En lege som har synet et lik, har plikt til å fylle ut dødsmelding (Legeerklæring om dødsfall/melding om unaturlig dødsfall). Fra 1. januar 2022 skal kun elektronisk dødsmelding benyttes. Dersom legen ikke kjenner avdødes sykehistorie, bør hun/han ikke påføre noen spesifikk dødsårsak. I den elektroniske dødsmeldingen er det anledning til å skrive inn opplysninger om omstendighetene ved dødsfallet. Legen bør i et slikt tilfelle heller ikke undertegne rubrikken som fritar for mistanke om straffbar handling – en vurdering som ofte ligger utenfor en praktiserende leges kompetanseområde. I enkelte andre land foretas slik vurdering av spesielt utnevnte personer, for eksempel Coroners i England og Medical Examiners i USA.

Å påvise at døden har inntruffet kan av og til være vanskelig for lekfolk – særlig om personen er nedkjølt. Frykten for å bli levende begravet som skinndød var bakgrunnen for bestemmelser i lov om behandling av lik av 1898. Lik skulle for eksempel ikke flyttes ut av sykeværelset tidligere enn seks timer etter døden, og begravelsen skulle ikke finne sted før det hadde gått minst 72 timer. Denne loven ble opphevet i 2015.