Bukhinnebetennelse, som oftest akutt sykdom som oppstår når en infeksjon eller betennelse i et bukhuleorgan brer seg til bukhinnen.

Årsaken er i de fleste tilfeller betent blindtarm, som sprekker og tømmer sitt innhold ut i bukhulen. Også mage- og tarmsår samt betennelser i galleblæren, bukspyttkjertelen og bekkenorganene (f.eks. egglederne) kan bre seg til bukhinnen.

Ved den typiske akutte formen er pasienten sterkt medtatt, blek, kaldsvetter, har fallende blodtrykk, hurtig puls og som regel høy feber. Pasienten plages av oppkast og magesmerter (som forsterkes ved bevegelser), og bukveggen føles stram fordi pasienten uvilkårlig spenner muskulaturen for å beskytte de smertefulle organene (denne reaksjonen kalles med et fransk uttrykk «defense musculaire»). Tarmmuskulaturen kan lammes, og tarmbevegelsene opphører (paralytisk ileus). Tarmlydene blir borte. Det hoper seg opp luft og væske i tarmen, og pasientens buk blir utspilt.

Noen ganger kan infeksjonen være begrenset til et mindre område av bukhinnen, f.eks. ved blindtarmbetennelse. Symptomene er da mer lokale og pasienten mindre medtatt, men også i disse tilfellene er det ofte nødvendig å operere. Det samme gjelder ved betennelsestilstander hvor bukhinnebetennelsen ikke skyldes bakterier, men irritasjon av bukhinnen grunnet blod, galle eller tarmsaft.

Pasienten må ikke få noe å spise eller drikke, og skal legges inn på sykehus for utredning og eventuelt operasjon. Ved operasjon fjerner man det infiserte vevet, tømmer bukhulen for puss og væske og skyller den. Pasienten behandles videre med antibiotika.

Kronisk bukhinnebetennelse, som skyldes tuberkulose i bukhinnen, er nå en sjelden sykdom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.