mellomvirvelskive

Mellomvirvelskive er en elastisk bruskplate som danner bæreflate for hele virvellegemet (corpus vertebrae), og samtidig er et uekte ledd mellom de enkelte virvlene i ryggsøylen. Mellomvirvelskivene virker som «støtputer», men danner også solide forbindelser mellom virvlene. Se også chorda dorsalis.

Hver mellomvirvelskive består av fiberbrusk med ringformet fiberstruktur (anulus fibrosus), bygget opp av lameller med parallelle drag av strekkfaste kollagene proteinfibrer med forskjellig retning i hver lamell. I sentrum av skiven er det en bløt, gelélignende pute (nucleus pulposus) som utgjør rester etter individets embryonale ryggstreng (chorda dorsalis). Skivehøyden varierer fra omtrent to millimeter i brystvirvelområdet, via tre til fem millimeter i halsvirvlene (hvor de er spaltet), til omtrent én centimeter nederst i korsryggen.

Fordi nesten hele tyngden som hviler på ryggen overføres til mellomvirvelskivene, er de utsatt for store påkjenninger, ofte flere hundre kilo. De komprimeres ikke, men endrer form (presses litt ned) ved belastning, og de kan revne dersom det indre mottrykket fra nucleus pulposus blir for stort, på tross av lamellenes fibrer. Dersom dette skjer, såkalt diskusprolaps, vil vekten av kroppen kunne trykke skiven flat, slik at bruskmassen presses ut på nerverøttene og gir smerter, for eksempel isjias.