Mellomvirvelskive, bruskskive som danner bæreflate for hele virvellegemet (corpus vertebrae), og samtidig er et uekte ledd mellom de enkelte virvlene i ryggsøylen. Mellomvirvelskivene virker som «støtputer», men danner også solide forbindelser mellom virvlene. Hver mellomvirvelskive består av fiberbrusk med ringformet fiberstruktur (anulus fibrosus), bygget opp av lameller med parallelle drag av strekkfaste kolleagene proteinfibrer med forskjellig retning i hver lamell. I sentrum av skiven er det en bløt kjerne (nucleus pulposus). Skivehøyden varierer fra ca. 2 mm i brystvirvelområdet, via 3–5 mm i halsvirvlene, til ca. 1 cm nederst i korsryggen. Fordi nesten hele tyngden som hviler på ryggen, overføres til skivene, er de utsatt for store påkjenninger. De komprimeres ikke, men endrer form ved belastning og de kan revne dersom det indre mottrykket blir for stort, på tross av lamellenes fibrer. Dersom dette skjer (se diskusprolaps), vil vekten av kroppen kunne trykke vedkommende skive flat, slik at bruskmassen presses ut på nerverøttene og gir smerter, f.eks. isjias.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.