Mellomvirvelskivene (disci intervertebrales) består av en elastisk kjerne (nucleus pulposus) omgitt av en seig, fibrøs ring (annulus fibrosus) og er forbundet til virvellegemene ved hjelp av endeplatebrusk og bindevev. Konsistensen til kjernen er som en reke uten skall. Mellomvirvelskivene er støtdemperne i ryggsøylen og muliggjør ryggsøylens bøye- og vribevegelser. Mellomvirvelskivene svekkes med årene; kjernen mister vanninnhold slik at mellomskiven blir flatere, og fibrene i kapselringen blir mindre elastiske. Gir fibrene etter eller brister, kommer kjernen frem i skaden, og det foreligger en diskusprolaps.
Man skjelner mellom inkomplett prolaps eller skivebukning, som vil si at fibrene kun har strukket seg, og komplett prolaps, som vil si at det er gått hull på mellomvirvelskiven. Videre skiller man mellom dekket prolaps der ligamenter og/eller rester av kapselringen holder kjernematerialet tilbake og en fri prolaps eller sekvestrert prolaps der kjernemateriale er kommet helt ut av mellomvirvelskiven. Inkomplette prolaps kommer oftere nær midtlinjen i spinalkanalen, hvor et senebånd (ligamentum longitudinale posterior) motvirker at fibrene brister. Komplett prolaps eller fri prolaps sees hyppigere til sidene i spinalkanalen, hvor senebåndet er mindre utviklet.
Diskusprolaps forekommer oftest i korsryggen, hvor belastningen er størst. De tre nederste mellomvirvelskivene i ryggen og de to nederste mellomvirvelskivene i nakken er mest utsatt.
Skivedegenerasjon foregår i ulikt tempo hos mennesker og genetikk er en sterk risikofaktor. I tillegg til arvelighet innad i familier, medfører dette også at pasienter som har hatt en prolaps oftere får flere andre steder i ryggsøylen. Det er ikke sett økt risiko for prolaps ved tungt fysisk arbeid. Det norske begrepet «slitasjeforandringer» er derfor ofte misvisende. Røyking svekker blodforsyning til mellomvirvelskiven og bidrar til noe økt risiko for prolaps hos røykere.
Prolaps kan så langt man vet ikke forebygges og det er ikke lavere risiko ved høyt fysisk aktivitetsnivå. En sjelden gang sees såkalte traumatiske prolaps ved høyenergiskader, men med få unntak er prolaps spontane og degenerative. Når en mellomvirvelskive skrumper inn, kan virvellegemene bli skadet slik at det dannes nytt benvev langs kantene (randosteofytter). Til slutt blir bruskplatene, som vender mot virvellegemene, forkalket, og restene av skiven omdannes til bindevev, slik at den affiserte delen av virvelsøylen blir langt mindre bevegelig.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.