diskusprolaps

Diskusprolaps, skiveprolaps, fremfall av den sentrale delen av de mellomvirvelskivene som utgjør leddforbindelsene mellom virvlene i ryggsøylen.

Mellomvirvelskivene (disci intervertebrales) består av en geléaktig masse (nucleus pulposus) omgitt av en seig, fibrøs ring (annulus fibrosus) og er forbundet med virvellegemene ved hjelp av plater av bindevev. De muliggjør ryggsøylens bøye- og vribevegelser. Den bløte, sentrale delen opptar trykket mellom virvlene og fordeler det til alle sider. Mellomvirvelskivene svekkes med årene. Hos mange mennesker utvikler det seg allerede i yngre år diskusdegenerasjon: Kjernen smuldrer slik at skiven blir flatere, og fibrene i kapselringen blir mindre elastiske. Gir fibrene etter eller brister, kommer den bløte kjernen frem i skaden, og det foreligger et nucleusprolaps.

Man skjelner mellom inkomplett prolaps, som vil si at fibrene kun har strukket seg, og komplett prolaps, som vil si at fibrene er brustne. Den første formen sees særlig nær midtlinjen, hvor et senebånd motvirker at fibrene brister. Komplett prolaps sees hyppigere ved sidene, hvor senebåndet er mindre utviklet. Når en skive skrumper inn, kan virvellegemene bli skadd, slik at det nydannes benvev langs kantene (randosteofytter). Til slutt blir bruskplatene, som vender mot virvellegemene, forkalket, og restene av skiven omdannes til bindevev, slik at den affiserte delen av virvelsøylen blir langt mindre bevegelig.

Diskusprolaps forekommer oftest i korsryggen, hvor belastningen er størst. I forbindelse med fremskridende diskusdegenerasjon opptrer ofte lumbagolignende symptomer, nemlig tretthet og smerter i korsryggen som kan skyldes trykk mot nervene i virvelsøylens ligamenter. Symptomene ved komplett prolaps avhenger av hvor i virvelsøylen prolapset har skjedd, og hvor i diskusringen fibrene er defekte. Det at fibrene brister, føles som hekseskudd, som kan følges av isjiassmerter, dersom prolapset er i korsryggen. Slike prolaps poser ut på de stedene der nerverøttene fra ryggmargen går ut gjennom virvelsøylens sideåpninger. Trykket mot nerveroten fremkaller smerter som stråler ned i det benet som nerverotens følenerver forsyner (isjiassmerter). Smertene følger baksiden av låret, men kan også føles på siden og til og med på fremsiden og kan nå helt ut i tærne, avhengig av hvilken rot som er affisert. For pasienten kjennes det som om smertene stammer fra benet. Smertene forverres ved trykkforandringer, f.eks. ved hosting, nysing eller ved press for å få avføring.

Det kan også opptre lammelser og føleforstyrrelser i benet og bevegelseshemming i korsryggen. Man får haltende gange, og den normale svaien i korsryggen er helt eller delvis utslettet. Smertene kan være så sterke at pasienten knapt greier å røre seg, og ryggen kan bli helt stiv i en tvangsmessig stilling. Varer trykket mot nerveroten i lengre tid, degenererer nervetrådene, slik at følesansen går helt tapt i det området som nerven forsyner. Det kan opptre invalidiserende svinn av leggens og fotens muskulatur. Det kan også oppstå vannlatingsforstyrrelser dersom nervene som forsyner urinblæren, blir affisert.

Mennesker med tungt kroppsarbeid er mer utsatt for å få diskusprolaps enn andre. I en del tilfeller finner man at den utløsende årsaken til diskusprolapset har vært at man har forløftet seg eller dreid seg forkjært. Diagnosen bygger på pasientens opplysninger om tidligere tilfeller av hekseskudd, føleforstyrrelser og eventuelle lammelser. Legen undersøker pasientens reflekser, følesans og muskelkraft. Noen ganger finner man Laségues symptom, isjiassmerter som fremkalles når det isjiasplagede ben løftes strakt opp med pasienten i ryggleie. Et røntgenbilde kan vise avsmalnet diskus, fortettede virvelrender og osteofytter. Operativ behandling er spesielt aktuelt i forbindelse med betydelige lammelser i det affiserte benet eller vannlatingsforstyrrelser. Den beste metoden for å påvise prolaps er magnetisk resonansavbilding (MR). Computertomografi (CT) kan også brukes.

En del andre sykdommer kan imidlertid også gi prolapslignende symptomer. Spesielt kan nevnes svulster, slitasjegikt i hoften, karlidelser i bena og plattfot. Men oftest er symptomene ved diskusprolaps i korsryggen så karakteristiske at det er liten tvil om diagnosen.

Et stort prolaps kan i noen tilfeller forårsake en alvorlig tilstand som kalles cauda equina-syndromet. På grunn av at prolapset trykker mot nerverøttene, opptrer smerter i begge ben, føleforstyrrelser (det sistnevnte særlig i det såkalte «ridebukseområdet»), vannlatingsforstyrrelser og i noen tilfeller lammelser i benene.

Behandling av diskusprolaps i korsryggen består i begynnelsen av avlastende sengeleie ledsaget av smertestillende midler. Sengeleiet bør ikke vare lenger enn nødvendig, mobilisering tilstrebes så snart som mulig. Etterpå er fysioterapi anbefalt, først og fremst i form av øvelser. Det er meget viktig at man lærer riktige arbeidsstillinger, og det er ekstra viktig at man venner seg til en løfteteknikk som skåner ryggen.

Hvis alvorlige symptomer ikke bedres ved annen behandling, må man overveie å operere. Det samme gjelder hvis symptomene stadig forverres. Ved det nevnte cauda equina-syndrom må man operere med én gang fordi utsettelse kan resultere i varige funksjonsforstyrrelser.

Operasjon bedrer tilstanden i de fleste tilfeller når symptomene er alvorlige. I sjeldne tilfeller kan tilstanden forverres, og det kan også bli nødvendig med ny operasjon.

Diskusprolaps i virvelsøylens halsdel forekommer langt mer sjelden. Vanlige symptomer er bevegelsesinnskrenkning og smerter i nakken med utstråling til armen(e). Føleforstyrrelser, muskelsvekkelse og svekkelse av reflekser som følge av trykk mot nerverøttene kan også forekomme. Sammentrykking av selve ryggmargen kan føre til lammelser i armer og ben.

Et diskusprolaps i virvelsøylens brystdel forekommer enda mer sjelden og kan skyldes direkte skade.