metadon

Metadon er et kunstig fremstilt legemiddel med morfinlignende virkning. Metadon har en smertestillende og åndningsdempende effekt, men den inntreffer langsommere og varer lenger. Metadon som inntas via munnen når en betydelig større del blodsystemet, og metadon gis derfor fortrinnsvis i flytende form eller som tabletter.

Faktaboks

uttale:
metadˈon
også kjent som:
4,4-difenyl-6-dimetylaminoheptanon-3

Virkning

Metadon virker hovedsakelig via opiatreseptorer i og utenfor sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen. Virkningene er demping av smerter og pusten (i høyere doser), hostedemping, nedsatt tømningshastighet for magesekk og tarm, kvalme og brekninger.

Metadon brukes i form av hydrokloridet, C21H27ON·HCl. Dette danner fargeløse krystaller som er lett løselige i vann, alkohol og kloroform.

Bruk

Metadon kan brukes i behandling av smerter. Det gis vanligvis i tablettform eller som mikstur. Metadon absorberes godt og har lang halveringstid (over 12 timer) og dermed lang virkningstid. Ved bruk av én dose per dag vil de fleste ha en viss opiatvirkning gjennom hele døgnet.

Metadon har fått en spesiell bruk i de såkalte metadonassisterte behandlingsprogrammene (metadonprogrammene) for heroin- og opiatavhengige (se legemiddelassistert rehabilitering, LAR). I slike behandlingsopplegg gis metadon for å forhindre abstinensubehag og for å gi en jevn daglig opiatpåvirkning som antas å dempe kravet om høydose opiatbruk med morfin eller heroin. Metadonassisterte behandlingsprogrammer er ofte sterkt strukturerte med god klientoppfølging som i vesentlig grad kan ha bidratt til de gode resultater, det vil si frihet fra annen bruk av rusmidler, sosialisering, samt redusert risiko for narkotika-overdosedød.

Risiko

Risikoen ved metadonbruk er knyttet til fenomener som særlig inntrer ved høye doser: sløvhet, døsighet, søvnighet og rusvirkninger, som for eksempel kan lede til ulykker. Det vil ved høydosebruk være fare for pustestans. Samtidig bruk av alkohol eller beroligende midler eller sovemedisiner øker risikoen for metadonbivirkninger.

Etter at metadonbruken i legemiddelassisterte behandlingsprogram (LAR) ble mer utbredt, har det vært registrert økt forekomst av dødsfall med blandingsforgiftninger med metadon, særlig hos personer som har fått tak i stoffet uten å delta i LAR-program. Gjentatt bruk av metadon i rushensikt fører lett til utvikling av avhengighet, mens kontrollert bruk i metadonprogrammer kan foregå med små eller ingen doseøkninger gjennom lang tid (år).

Historikk

Metadon ble opprinnelig fremstilt under andre verdenskrig som erstatning for morfin, som da var mangelvare.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg