Beroligende midler er fellesbetegnelse på legemidler med beroligende (sederende) virkning. Mange beroligende midler (sedativa) har også en krampestillende (antikonvulsiv) virkning.
Faktaboks
- Også kjent som
-
sedativa
De mest kjente beroligende midler er benzodiazepiner, som diazepam og oxazepam. Benzodiazepiner med kortvarig virkning klassifiseres som sovemidler (hypnotika). Benzodiazepiner forsterker virkningen av GABA, som er det mest utbredte hemmende signalstoffet (nevrotransmitter) i sentralnervesystemet.
Nyere stoffer som zopiklone og zolpidem har forskjellig kjemisk sammensetning men samme virkemekanisme. De kalles også z-hypnotika.
Før benzodiazepinene ble introdusert, var barbiturater de mest brukte sedativa. Mange andre legemidler, bl.a. førstegenerasjons-antihistaminer, trisykliske antidepressiver og antipsykotika, har en søvndyssende (sedativ) effekt i tillegg til andre hovedvirkninger. Denne søvndyssende virkningen skyldes trolig hemmende virkning på ulike reseptorer i sentralnervesystemet.
Generelt er benzodiazepinene lite giftige. Utfordringene med beroligende midler er først og fremst knyttet til muligheten for overforbruk og avhengighet. Det er stadig uenighet om hva som er optimal bruk av sedative midler. Hos personer som har høy risiko for å utvikle avhengighet, anbefales heller sovemidler av antihistamintyper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.