smertestillende midler

Smertestillende midler er legemidler som brukes ved sterke smerter og ubehag. Ved lett og moderat smerte er paracetamol, som blant annet finnes i Paracet, førstevalg på grunn av minst risiko for bivirkninger. Deretter forsøkes non-opioide analgetika eller ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) eller lette opioider, for eksempel kodein, i tillegg. Ved moderate til sterke smerter gis sterke opioider som for eksempel morfin, hvis andre midler ikke har tilstrekkelig virkning.

Faktaboks

Også kjent som
analgetika

Inndeling

Smertestillende midler kan deles inn i grupper ut fra sin virkningsmåte:

  1. Opioider, for eksempel morfin, kodein og syntetiske stoffer med morfinlignende virkning, er underlagt strenge bestemmelser for utlevering fra apotek.
  2. Non-opioide analgetika som acetylsalisylsyre og beslektede stoffer, paracetamol, dipyron (metamizol) og fenazon kan kjøpes i små mengder uten resept.
  3. Andre midler med analgetisk virkning ved spesielle tilstander: Antipsykotika (levomepromazin), NMDA-reseptorhemmere (dextrometorfan og ketamin), stoffer som påvirker GABA-nevrotransmisjon (gabapentin) og glukokortikoider.

Lette og moderate smerter

De mest brukte smertestillende midlene ved lette og moderate smerter er midler som hemmer dannelsen av prostaglandiner og andre stoffer som utløser betennelse og som stimulerer de tynne, umyeliniserte smertenervene (såkalte C-fibrer).

Disse smertestillende midlene har i større eller mindre grad både betennelsesdempende og febernedsettende virkning. De demper trolig også overføringen av impulser i sentrale smertebaner.

Mest brukt er paracetamol, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (forkortes NSAID), acetylsalisylsyre og fenazon. Glukokortikoider som prednisolon har ofte en god smertestillende virkning ved akutte vevsskader. Disse smertestillende midlene er forskjellige med hensyn til bivirkninger, noe som ofte er avgjørende for valget av legemiddel.

Sterke smerter

Når de betennelsesdempende midlene ikke gir tilstrekkelig smertelindring, brukes som regel et svakt opioid i tillegg. Opioidene virker som agonister på opiatreseptorene i sentralnervesystemet og hemmer impulstrafikken i baner som er knyttet til bevisstgjøringen av smerte, lidelse, angst og uro. Dette kan gi en følelse av velbehag (eufori). Uønskede virkninger er kvalme, respirasjonsdepresjon (hemmet «pusterefleks»), forstoppelse og allergilignende reaksjoner.

Mest brukt er kodein, som i større eller mindre grad omdannes til morfin i leveren. Ulike menneskers evne til å omdanne kodein til morfin varierer og er til dels genetisk betinget. Tabletter som inneholder paracetamol og kodein i kombinasjon, for eksempel Paralgin forte, er mye brukt.

Ved sterke smerter, for eksempel i forbindelse med operasjoner eller langtkommet kreft, brukes morfin og morfinlignende stoffer (opioider). Ved behandling av sterke smerter ansees risikoen for psykisk avhengighet av opioider å være liten dersom det ikke foreligger andre forhold som disponerer for avhengighet. Fysisk avhengighet, det vil si utvikling av toleranse og abstinenssymptomer ved utelatelse av legemiddelet, forekommer også når opioider brukes i behandling av smerter. Forstoppelse er en vanlig bivirkning. Hemmet respirasjon er den største faren ved overdosering.

Ved smerter som skyldes sammentrekning av glatt muskulatur i innvollsorganer foretrekkes syntetiske opioider med en antikolinerg effekt, for eksempel petidin. Eventuelt kan man bruke et antikolinergt middel alene eller i kombinasjon med et syntetisk opioid som ketobemidon.

Kroniske smerter

Ved kroniske smerter og smerter som skyldes forandringer i nervesystemet (nevropatiske smerter) har vanlige smertestillende midler ofte liten eller utilstrekkelig virkning, og ved slike smerter kan andre legemidler som trisykliske antidepressiva og antiepileptika ha smertestillende effekt.

Ved spesielle smertetilstander, som for eksempel hjertekrampe og migrene, og ellers når behandlingen kan rettes direkte mot årsaken til smerten, benyttes til dels andre prinsipper for smertelindring med legemidler enn de som er nevnt ovenfor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev mari skjeret

Hva salgs tabeletter er de som har inskripsjonen 5 3 på seg litt store og hvite?

svarte Mari Paus

Hei! Vi har ingen fagansvarlig for farmakologi for øyeblikket,og dessuten faller kommentaren din litt utenfor hva vi vanligvis besvarer her i kommentarfeltet. Kanskje du kan høre på apoteket? Mvh. Mari i redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg