Smertestillende midler, legemidler som brukes ved sterke smerter og ubehag.

De mest brukte analgetika ved lette og moderate smerter er midler som hemmer dannelsen av prostaglandiner og andre stoffer som utløser inflammasjon og som stimulerer de tynne, umyeliniserte smertenervene (såkalte C-fibrer).

Disse smertestillende midlene har i større eller mindre grad både betennelsesdempende (antiinflammatorisk) og febernedsettende (antipyretisk) virkning. De demper trolig også overføringen av impulser i sentrale smertebaner.

Mest brukt er paracetamol, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (forkortes NSAID), acetylsalisylsyre og fenazon. Glukokortikoider som prednisolon har ofte en god smertestillende virkning ved akutte vevsskader. Disse smertestillende midlene er forskjellige med hensyn til bivirkninger, noe som ofte er avgjørende for valget av medikament.

Når de betennelsesdempende midlene ikke gir tilstrekkelig smertelindring, brukes som regel et svakt opiat i tillegg. Opioidene virker som agonister på opiatreseptorene i sentralnervesystemet og hemmer impulstrafikken i baner som er knyttet til bevisstgjøringen av smerte, lidelse, angst og uro. Dette kan gi en følelse av velbehag (eufori). Uønskede virkninger er kvalme, respirasjonsdepresjon (hemmet «pusterefleks»), obstipasjon og allergilignende reaksjoner. 

Mest brukt er kodein, som i større eller mindre grad omdannes til morfin i leveren. Ulike individers evne til å omdanne kodein til morfin varierer og er til dels genetisk betinget. Tabletter som inneholder paracetamol og kodein i kombinasjon er mye brukt.

Ved sterke smerter, for eksempel i forbindelse med operative inngrep eller langtkommet kreft, brukes morfin og morfinlignende stoffer (opiater). Ved behandling av sterke smerter ansees risikoen for psykisk avhengighet av opiater (narkomani) å være liten dersom det ikke foreligger andre forhold som disponerer for narkomani. Fysisk avhengighet (utvikling av toleranse og abstinenssymptomer ved seponering) forekommer også når opiater brukes i behandling av smerter. Hemmet tarmfunksjon (forstoppelse) er en vanlig bivirkning. Hemmet respirasjon er den største faren ved overdosering.

Ved smerter som skyldes kontraksjoner av glatt muskulatur i innvollsorganer (viscerale smerter) foretrekkes syntetiske opioider med en antikolinerg effekt, for eksempel petidin, eventuelt et antikolinergt stoff alene eller i kombinasjon med et syntetisk opioid som ketobemidon.

Ved kroniske smerter og smerter som skyldes forandringer i nervesystemet (nevropatiske smerter) har vanlige analgetika ofte liten eller utilstrekkelig virkning, og ved slike smerter kan andre legemidler som trisykliske antidepressiva og antiepileptika ha smertestillende effekt.

Ved spesielle smertetilstander som for eksempel angina pectoris og migrene, og ellers når behandlingen kan rettes direkte mot årsaken til smerten, benyttes til dels andre prinsipper for medikamentell smertelindring enn de som er nevnt ovenfor. 

Foreslå endring

Kommentarer

7. mai skrev mari skjeret

Hva salgs tabeletter er de som har inskripsjonen 5 3 på seg litt store og hvite?

27. mai svarte Mari Paus

Hei! Vi har ingen fagansvarlig for farmakologi for øyeblikket,og dessuten faller kommentaren din litt utenfor hva vi vanligvis besvarer her i kommentarfeltet. Kanskje du kan høre på apoteket? Mvh. Mari i redaksjonen.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.