osteon

Osteon er den minste funksjonelle enheten i benvev. Osteonene er formet som små rør, 10 til 20 millimeter lange og med 0,2 til 0,3 millimeter i tverrmål. De er bygget opp av konsentrisk ordnede, rørformede benlameller, den ene utenpå den andre, nesten som årringene i et tre. Vanligvis er det seks til åtte lag, men ofte adskillig mer. Innerst eller i sentrum av lamellene er det en kanal, kalt Havers' kanal, med blodkar og lymfekar til benet, og med grener til naboosteonene gjennom de såkalte Volkmanns kanaler. Mellom de enkelte benlamellene ligger benceller (osteocytter) i små hulrom (Howships lakuner) med innbyrdes forbindelseskanaler (canaliculi).

Osteonene dannes først ved inngangen til puberteten. Før den tiden ligger celler og kollagene fibre i usystematiske strukturer, såkalt flettverksben. I de senere benlamellene er det parallelle fibrer av det strekkfaste proteinet kollagen. I hver lamell går fibrene i forskjellig retning, slik at osteonene på den måten blir svært sterke. De kan likevel brekke, det vil si ved benbrudd, når sidekrefter av en viss størrelse virker vinkelrett på dem.

Osteonlamellene bygges opp og brytes ned gjennom hele livet av osteoblaster og osteoklaster, og osteonstrukturen i benet forandres derfor med alderen. Osteonstrukturen er forskjellig blant de ulike virveldyrartene.