osteon

Osteon er innen anatomi den minste funksjonelle enheten i beinvev. Osteonene er formet som små rør, 10 til 20 millimeter lange og 0,2 til 0,3 millimeter i tverrmål. De er bygget opp av konsentrisk ordnede, rørformede beinlameller, den ene utenpå den andre, nesten som årringene i et tre. Vanligvis er det seks til åtte lag, men det kan ofte være adskillig mer. Innerst eller i sentrum av lamellene er det en kanal, kalt Havers' kanal, med blodkar og lymfekar til beinet, og med grener til naboosteonene gjennom de såkalte Volkmanns kanaler. Mellom de enkelte beinlamellene ligger beinceller (osteocytter) i små hulrom (Howships lakuner) med innbyrdes forbindelseskanaler (canaliculi).

Osteonene dannes først ved inngangen til puberteten. Før den tiden ligger celler og kollagene fibre i usystematiske strukturer, såkalt flettverksbein. I de senere beinlamellene er det parallelle fibre av det strekkfaste proteinet kollagen. I hver lamell går fibrene i forskjellig retning, noe som gjør at osteonene blir svært sterke. De kan likevel brekke, det vil si ved beinbrudd, når sidekrefter av en viss størrelse virker vinkelrett på dem.

Osteonlamellene bygges opp og brytes ned gjennom hele livet av osteoblaster og osteoklaster, og osteonstrukturen i benet forandres derfor med alderen. Osteonstrukturen er forskjellig blant de ulike virveldyrartene.