Perkusjon, klinisk undersøkelsesmetode der man banker på pasienten med fingrene mens man bruker hørselen til å lytte etter sykdomssignaler. Metoden bygger på at man ved å banke på kroppens overflate får forskjellig resonans (gjenlyd), avhengig av om de underliggende organene er massive, væske- eller luftfylte.

Metoden skal opprinnelig ha blitt utviklet for å kunne bestemme nivået på vin i tønner. Ved å banke på tønnen over og under væskespeilet vil man få ulik lyd. Metoden blir spesielt følsom hvis man legger den ene langfingeren mot tønnen og banker på den med den andre langfingeren. De svingningene som gir lyd, kan da også føles i fingeren.

Perkusjon blir mest brukt ved lungeundersøkelser. Perkusjon over det luftfylte lungevevet gir en klar tone, mens væske i lungesekken, eller massiv lungebetennelse, reduserer svingningene, slik at man hører en matt lyd. Ved luft i lungesekken (pneumothorax) er lyden mer trommepreget. Ved å banke lett over leverens plass kan man vurdere om den er forstørret som ved f.eks. alkoholskader eller leverbetennelse.

Metoden brukes nå mindre enn før grunnet billeddiagnostikk med ultralyd og røntgenundersøkelser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.