Psykomotorisk fysioterapi er en behandlingsmetode som bygger på at det er en sammenheng mellom livet som leves og hvordan dette kan uttrykkes kroppslig. Metoden ble utviklet rundt 1950 av de to norske fagfolkene Aadel Bülow Hansen, fysioterapeut, og Trygve Braatøy, psykiater. For å skille seg fra andre behandlingsformer knyttet til psykomotorikk, kalles metoden i dag Norsk psykomotorisk fysioterapi.

Psykomotorisk fysioterapi bygger på forståelsen om at kroppen er et integrert fysisk - psykisk - sosialt fenomen. Kroppen forstås som et senter for erfaring, kunnskap og hukommelse, og følelser kan uttrykkes, reguleres og hemmes kroppslig. Både fysiske og emosjonelle belastninger, tidligere sykdommer og vanskelige livssituasjoner kan derfor gi kroppslige utslag.

Behandlingen skiller seg fra mye annen medisinsk behandling ved at den ikke er symptomorientert. Kroppens enkeltdeler står i et gjensidig forhold til hverandre slik at de samlet sett vurderes som en funksjonell og samspillende enhet. Det innebærer at et lokalt problem sees i sammenheng med kroppen som helhet. Endringer ett sted i kroppen forventes å påvirke andre kroppsdeler. Pusten tillegges stor betydning siden følelser, pust og muskulære spenningsmønstre er tett sammenvevd. Psykomotorisk fysioterapi er en omstillende behandling der målet er å oppnå en fleksibel og stabil kropp, uten unødige spenninger som kan virke hemmende på funksjonsnivå. Men noen personer vil ha behov for mer stabilitet og styrke, framfor avspenning og endring av spenningsmønstre.

Pasienter henvises fra primært fra fastlegen eller spesialisthelsetjenesten. Når en pasient kommer til psykomotorisk fysioterapi vil den første timen starte med samtale om aktuell problematikk, samt avklare personens ønsker og forventninger til behandlingen. Det gjøres en grundig helhetlig kroppsundersøkelse som innebærer en vurdering av kroppsholdning, pustemønster, bevegelighet og avspenningsevne, samt muskulære forhold. De kroppslige funnene vurderes i sammenheng med sykehistorie og livssituasjon, slik at pasient og terapeut sammen kan bestemme mål for behandlingen.

Behandlingen består av ulike massasjegrep som kan fremme endring i pustemåte og gi avspenning av muskulatur, samt bevegelser og øvelser. Gjennom samtale reflekteres det over sammenhenger mellom pasientens livssituasjon, kroppslige vanemønstre og plager. På denne måten kan pasienten få ny erfaring og kunnskap om sammenhenger mellom levd liv, hvordan det uttrykkes kroppslige og aktuelle symptomer.

Behandlingen er ukentlig i oppstartsfasen, men kan være sjeldnere etter hvert. For å oppnå varige endringer, må behandlingsperioden strekke seg over litt tid.

Pasienter som henvises har som regel plager knyttet til muskel-skjelettsystemet, ofte kombinert med stress, en vanskelig livssituasjon eller store livsbelastninger. Pasienter som behandles med psykomotorisk fysioterapi kan ha generelle muskelplager, anspenthet, langvarige smertetilstander, spiseforstyrrelser, svimmelhet, hodepine eller lettere psykiske lidelser.

Behandlingsmetoden ble utviklet gjennom et tett klinisk samarbeid mellom fysioterapeut Aadel Bülow Hansen og psykiater Trygve Braatøy rundt 1950. Bülow Hansen, med klinisk bakgrunn fra privat praksis og ortopedisk fysioterapi, hadde erfart at personer med relativt fri og omstillbar pust lett kunne bli kvitt sine plager. Dette stod i motsetning til at personer med kontrollert og ufri pustemåte beholdt sine muskulære spenninger. Hun mente derfor at frigjøring av pusten var sentralt for å oppnå muskulær avspenning.

Psykoanalytikeren Braatøy var opptatt av at både fysiske og emosjonelle belastninger uttrykkes kroppslig, og at tilbakeholdte følelser derfor kunne prege kroppen.  Han mente at kroppsholdning, respirasjon, muskulatur og mimikk viktig å vurdere kombinert med det pasienten fortalte. Ved at Bülow Hansen bearbeidet de kroppslige spenningene, erfarte Braatøy at pasientene fikk lettere tilgang til sine følelser. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.