Hodepine, en av de vanligste medisinske tilstandene. Undersøkelser har vist at 8 av 10 personer har hatt hodepine i løpet av siste år, og at 1 av 10 har hatt kraftige smerter. 

Hodepineplager koster samfunnet mye i form av sykefravær og redusert arbeidsinnsats, og den enkelte pasient har ofte redusert livskvalitet.

Hodepine kan ha mange årsaker, og selv om det er noen overgangstilfeller, skilles hodepine fra ansiktssmerter (ansiktsnevralgi) og nakkesmerter (cervikalgi). Det er også vanlig å skille mellom hodepine forårsaket av spesielle hodepineformer (primær hodepine) og hodepine forårsaket av andre sykdomstilstander (sekundær hodepine).

I noen tilfeller er hodepine uttrykk for en akutt medisinsk tilstand som må bli gjenstand for øyeblikkelig behandling, som ved subaraknoidalblødning eller meningitt. Mange hodepiner er kroniske eller langvarige tilstander som krever systematisk oppfølging og behandling over lang tid.

Undersøkelser ved hodepine avhenger noe av under hva slags omstendigheter hodepinen er oppstått. I vanlige tilfeller av mer kronisk hodepine vil det spørres om hvor hodepinen er lokalisert, hvorvidt den er kronisk eller anfallspreget, hvordan smerten er og hva som kan utløse eller forverre hodepinen. Opplysninger om hodepine i slekten og bruk og effekt av medikamenter er også viktig å få frem. Symptomer på andre medisinske tilstander kan gi holdepunkter for sekundære hodepineformer.

En generell medisinsk undersøkelse og en orienterende nevrologisk undersøkelse hører med, spesielt vil det være viktig å undersøke nakke og hode. Blodprøver kan være av betydning der det er mistanke om sekundære hodepineformer. Undersøkelse av øynene, tennene, bihulene og ørene kan være aktuelt i en del tilfeller. Bildefremstilling av kraniet og hjernen ved hjelp av computertomografi eller magnettomografi kan gi holdepunkter for en del spesielle sykdomstilstander. I de tilfeller hvor psykiske faktorer spiller inn, vil det være nyttig med undersøkelse hos psykiater eller psykolog. På bakgrunn av sykehistorien og undersøkelser vil det oftest kunne finnes en sannsynlig årsak til hodepinen.

Spenningshodepine, tensjonshodepine, er den vanligste formen for hodepine. Hodepinen antas å skyldes muskulære eller psykiske spenninger, men dette kan ikke påvises hos alle pasientene. Smerten er jevnt verkende og kan ofte beskrives som et bånd rundt hodet. Hodepinen kan dels komme i forbindelse med spesielle belastninger, dels kan det utvikles en kronisk tilstand. Fysioterapi, eventuelt i form av såkalt psykomotorisk behandling, kan virke gunstig. Er det tilgrunnliggende psykiske problemer, så bør disse forsøkes behandlet. Mange av pasientene kan ha hjelp av antidepressive midler som bl.a. virker smertedempende.

Migrene er en hodepine knyttet til forandringer i blodårer, antakelig utløst av spesielle signalsubstanser. Det er en typisk anfallsvis opptreden av hodepinen, og hvert anfall kan vare fra noen timer til flere døgn. Smerten er vanligvis pulserende og oftest lokalisert til den ene siden av hodet. Kvalme og lysskyhet er ofte assosiert med smerten. Klassisk migrene er innledet av forbigående nevrologiske symptomer, spesielt synsforstyrrelser. Vanlig migrene har ikke disse innledende fenomenene. Hos mange pasienter er det karakteristiske anfallsutløsende faktorer som visse mat- og drikkevarer. Behandlingen kan bestå i å benytte spesielle preparater som hindrer anfall i å utvikle seg. Alternativt kan det gis forebyggende behandling.

Clusterhodepine, histaminhodepine, Hortons hodepine, er en helt karakteristisk hodepine som rammer nesten bare menn. Smerten, som er svært kraftig, sitter vanligvis bak og rundt et øye og opptrer ofte om natten. Det er typisk med en opphopning (eng. cluster) av hyppige anfall over uker til noen måneder før pasienten igjen kan være anfallsfri i en lengre periode. Smerten er ofte ledsaget av tåreflod fra øyet, som vanligvis blir irritert og rødt. Anfallene kan kuperes av midler som også er effektive mot migrene, men det er et spesielt forhold at clusterhodepinen kan avbrytes av oksygentilførsel. Til forebyggende behandling benyttes bl.a. prednisolon og litium.

Cervikogen hodepine er en hodepine som skyldes forandringer i nakkens ledd og hinner. Smerten vil vanligvis være lokalisert til både nakke og hode og eventuelt skulder på en side.

Hodepine utløst av anstrengelse (inkludert samleie) er en akutt innsettende hodepine, vanligvis i nakken. Tilstanden kan være vanskelig å skille fra en subaraknoidalblødning.

Sekundære hodepineformer er knyttet til bl.a. økt trykk i hodet og til betennelser. Økt trykk i hodet kan inntre på grunn av bl.a. blødning, væskeopphopning og hjernesvulst. Slik trykkhodepine er ofte ledsaget av brekninger og forekommer typisk som morgenhodepine. For lavt trykk i hodet kan også kunne gi hodepine. Dette er noe som forekommer etter at en pasient har fått utført en spinalpunksjon. Det er da typisk at hodepinen kommer når personen reiser seg opp.

Ved hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse vil det også være hodepine som ledd i sykdomsbildet, men alle infeksjoner utenom hodet med feber, vil også gi hodesmerter. Sinusitt er vanligvis ledsaget av hodepine, og ved visse revmatiske lidelser som arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica er hodepine vanlig.

Mange pasienter med hodepine kan opplyse om hodeskader, ofte av lettere grad. Det er ofte usikkert hvorvidt det da er hode- eller nakkeskaden som gir plagene, eller om det er en oppblussing av en tidligere tendens eventuelt kombinert med psykiske påkjenninger.

I mange tilfeller finnes kroniske hodepineformer hvor det er vanskelig å påvise noen bestemt årsak. I noen tilfeller har pasienten utviklet en medikamentavhengighet som kan bidra til å forsterke tendensen. Det er da nødvendig med en bred tilnærming til plagene med bl.a. nye undersøkelser hvis det er lenge siden slike ble gjort. Behandlinger må ta utgangspunkt i at dette representerer et reelt problem for pasienten, som på sin side i mange tilfeller må, etter at nødvendige undersøkelser er foretatt, akseptere at det ikke vil være mulig helt å fjerne plagene.

Andel som har vært plaget Andel som har søkt lege Andel som har vært borte fra jobben
I alt 19 6 4
Menn 15 4 3
Kvinner 24 7 4
16–24 år 20 5 6
25–34 år 18 5 4
35–44 år 28 6 5
45–66 år 17 7 2
67–79 år 13 4 -

Resultatet er basert på intervju med 1331 personer i alderen 16–79 år.

Tall fra 2. kvartal 2001, SSB

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.