hodepine

Hodepine kan ha mange årsaker, og selv om det er noen overgangstilfeller, skilles hodepine fra ansiktssmerter (ansiktsnevralgi) og nakkesmerter (cervikalgi).

Undersøkelser ved hodepine avhenger av typen hodepine, under hvilke omstendigheter hodepinen er oppstått og om personen har ledsagende plager. Ved langvarig hodepine vil det spørres om hvor hodepinen er lokalisert, hvorvidt den er tilstede hele tiden eller anfallspreget, hvordan smerten er av karakter og intensitet og hva som kan utløse eller forverre hodepinen. Opplysninger om hodepine i slekten, bruk og effekt av medikamenter, søvnmønster, døgnrytme, matinntak, rusmidler og stimulantia som røyking eller snusbruk er også viktig å få frem. Symptomer på andre medisinske tilstander kan gi holdepunkter for sekundære hodepineformer.

En generell medisinsk undersøkelse og en orienterende nevrologisk undersøkelse hører med, spesielt vil det være viktig å undersøke nakke og hode. Blodprøver kan være av betydning der det er mistanke om sekundære hodepineformer. Undersøkelse av øynene, tennene, bihulene og ørene kan være aktuelt i en del tilfeller. Bildefremstilling av kraniet og hjernen ved hjelp av computertomografi eller magnettomografi kan gi holdepunkter for en del spesielle sykdomstilstander. I de tilfeller hvor psykiske faktorer spiller inn, vil det være nyttig med undersøkelse hos psykiater eller psykolog. På bakgrunn av sykehistorien og undersøkelser vil legen kunne komme frem til hvilken type hodepine pasienten har.

Sekundære hodepineformer er knyttet til blant annet økt trykk i hodet, irritasjon av hjernehinner og til betennelser. Økt trykk i hodet kan inntre på grunn av blant annet blødning, væskeopphopning og hjernesvulst. Slik trykkhodepine er ofte ledsaget av brekninger og forekommer typisk som morgenhodepine. For lavt trykk i hodet kan også gi hodepine. Dette er noe som kan forekomme etter at en pasient har fått utført en spinalpunksjon. Det er da typisk at hodepinen kommer når personen reiser seg opp. Det finnes også former for hodepine som opptrer ved at det spontant blir en liten revne i hjernehinnen slik at det lekker ut spinalvæske: spontan intrakraniell hypotensjon. Denne hodepinen gir karakteristisk også hodepine som forverrer seg ved stående stilling og bedrer seg når personen legger seg ned.

Ved hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse vil det også være hodepine som ledd i sykdomsbildet, men alle infeksjoner utenom hodet med feber, vil også gi hodesmerter. Sinusitt er vanligvis ledsaget av hodepine, og ved visse revmatiske lidelser som arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica er hodepine vanlig.

Mange pasienter med hodepine kan opplyse om hodeskader, ofte av lettere grad. Det er ofte usikkert hvorvidt det da er hode- eller nakkeskaden som gir plagene, eller om det er en oppblussing av en tidligere tendens eventuelt kombinert med psykiske påkjenninger.

I mange tilfeller forekommer kroniske hodepineformer hvor det er vanskelig å påvise noen bestemt årsak. I noen tilfeller har pasienten utviklet en medikamentavhengighet som kan bidra til å forsterke tendensen. Det er da nødvendig med en bred tilnærming til plagene med blant annet nye undersøkelser hvis det er lenge siden slike ble gjort. Behandlinger må ta utgangspunkt i at dette representerer et reelt problem for pasienten, som på sin side i mange tilfeller må, etter at nødvendige undersøkelser er foretatt, akseptere at det ikke vil være mulig helt å fjerne plagene.

Resultatet er basert på intervju med 1331 personer i alderen 16–79 år.

*) Tall fra andre kvartal 2001, Statistisk sentralbyrå (SSB).

• nervesystemet
• migrene
• hjernen