Svimmelhet, falsk følelse av at man selv eller omgivelsene er i bevegelse. I dagligtalen brukes også begrepet om for eksempel svartning for øynene, at man holder på å besvime, forvirring eller høydeskrekk.

Fenomenet ledsdages ofte av rykkvise, karakteristiske øyebevegelser (nystagmus) og kvalme. Personen kan også bli kaldsvett. 

"Ekte" svimmelhet skyldes en forstyrrelse i balanseorganet i det indre øret eller forbindelsen fra øret inn til hjernen. Svimmelhet som medfører en falsk følelse av at en selv eller rommet snurrer rundt, kalles gyratorisk svimmelhet. Dette oppstår som et normalt fenomen når en rask dreiebevegelse (for eksempel når man kjører karusell) plutselig opphører. Dreiebevegelsen setter i gang adaptive responser i balanserelaterte nervebaner. Disse vedvarer etter at bevegelsen opphører, slik at man opplever en innbilt bevegelse i motsatt retning etterpå. 

Selv om svimmelhet i sjeldne tilfeller kan tyde på alvorlig sykdom, vil det som regel være et ufarlig symptom. Årsakene til svimmelhet kan være vidt forskjellige.

Gyratorisk svimmelhet er et vanlig symptom ved sykdom eller forstyrrelser i det indre øret, balanseorganet, balansenerven og hjernen eller hjernestammen. Dette kan for eksempel være svulster, betennelser eller multippel sklerose. Svimmelhet, kvalme og brekninger er vanlig ved reisesyke. Kroniske betennelser i mellomøret kan gi irritasjon av balanseorganet. Det samme gjelder Ménières sykdom. Svimmelhet kan også sees som en ettervirkning av hjernerystelse.

Hos eldre mennesker er det vanligst at svimmelheten skyldes åreforkalkning med nedsatt blodtilførsel til hjernen. Svimmelhet kan også være et tidlig symptom ved anemi.

Lavt blodtrykk kan også gi svimmelhet ved overgang fra liggende til oppreist stilling. En del mennesker blir kortvarig svimle når de reiser seg brått fra sittende eller liggende til stående stilling. Dette skyldes et forbigående fall i blodtrykket i hjernen og er ofte normalt.

Mange medikamenter, særlig psykofarmaka, kan ha svimmelhet som bivirkning. Svimmelhet ved bruk av alkohol er velkjent.

Svimmelhet kan også forekomme ved psykisk sykdom, for eksempel generalisert angst eller panikkanfall. Svimmelhet ved store høyder er også vanlig. Svimmelheten forsvinner da ved å lukke øynene. Men invalidiserende svimmelhet kan også forekomme ved relativt små høyder sammen med sterk angst som ikke forsvinner selv om man lukker øynene. Da foreligger det en fobi (høydeskrekk).

Gjentatte anfall av selv lettere svimmelhet bør alltid undersøkes. Behandlingen rettes mot årsaken. Det kan imidlertid by på store problemer å stille en riktig diagnose. Behandlingen blir derfor ofte rettet mot selve symptomet i form av medikamenter som demper svimmelheten, samt råd og trening ved fysioterapeut.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.