Paranoid psykose er kjennetegnet ved vrangforestillinger, det vil si følelsesladede og personlige forestillinger som strider mot det omgivelsene betrakter som riktig, sant eller virkelig. Denne forestilling lar seg vanskelig korrigere ved hjelp av fornuft eller logikk. Vrangforestillingen(e) kan være langvarige og kan være det eneste, eller det mest fremtredende, kliniske kjennetegnet ved paranoid psykose.

Lidelsen kan ikke forklares ut fra en organisk sykdom eller skade som påvirker hjernens funksjon, og kan ikke klassifiseres som schizofreni, stemningslidelse eller som en akutt paranoid psykose, som har varighet under tre måneder.

Det biologiske grunnlaget for denne type psykose er relativt lite kjent. De fleste som utvikler slike psykoser har virket upåfallende frem til sykdomsdebut. Livssituasjonen har betydning for utviklingen av lidelsen. Ofte, men ikke alltid, lar det seg gjøre å påvise en utløsende hendelse, en såkalt nøkkelopplevelse, som kan ha aspekter av krenkelse eller urett ved seg eller være forbundet med svekkelse av sanseorganer, spesielt syn og hørsel, eller sosial isolasjon.

Paranoide psykoser forekommer hos personer som tilhører minoritetsgrupper som ikke kan språket godt nok og som ikke kjenner kulturen de lever innenfor godt, med uttrygghet som følge. Angsten og usikkerheten kan da hos noen slå over i vrangforestillinger som riktignok gir en psykologisk "visshet", men som samtidig oftest kun ytterligere forsterker angsten og opplevd trussel mot egen eksistens.

De vanligste symptomene er:

  • feilaktig overbevisning om å bli motarbeidet, forfulgt, forgiftet eller skadet er vanligst
  • vrangforestillinger knyttet til å lide av alvorlig sykdom eller kroppslig funksjonsforstyrrelse, det vil si en paranoid form for hypokondri
  • forestilling om utroskap hos partner, at en annen elsker en til tross for at vedkommende benekter dette, det vil si erotisk paranoia
  • vrangforestillinger om at det er begått urett mot en med massiv kverulering som resultat

Sjeldne ganger kan de paranoide forestillingene bli delt av en nærstående person, også kalt folie á deux, eller en hel gruppe mennesker, som kalles dobbeltgalskap. I enda sjeldnere tilfeller kan personen utvikle storhetsforestillinger av religiøs eller politisk art.

Symptomene kan utformes av den kulturen og tidsånden en person lever innenfor. For eksempel var forestillinger om å bli forfulgt av den amerikanske etterretningstjenesten CIA eller det sovjetrussiske motstykket KGB mer vanlig under den kalde krigen i perioden 1950–1990 enn det er i dag.

Paranoid psykose skilles fra paranoid form for schizofreni ved at det ikke er andre symptomer på alvorlig psykisk lidelse av den typen som ses ved schizofreni. Eksempler på slike symptomer er vedvarende hørselshallusinose, det vil si å høre stemmer som ikke er der, eller vrangforestillinger om å bli kontrollert eller styrt av andre, eller tydelig følelsesavflatning. Tidvise eller forbigående hørselshallusinasjoner, særlig hos eldre pasienter, utelukker ikke diagnosen paranoid psykose, forutsatt at de ikke er typisk schizofrene og bare utgjør en liten del av det samlede kliniske bildet. Men pasienter som lider av paranoide psykoser kan utvikle sekundære depresjoner.

Paranoid psykose skilles fra paranoid personlighetsforstyrrelse. Psykoser som oppstår akutt i tilknytning til en følelsesmessig belastning kalles akutte og forbigående psykoser. Denne gruppen psykoser inkluderer også akutt paranoid psykose som har en varighet på maksimalt 3 måneder.

Behandlingen er utfordrende, men langt fra umulig. Hovedtilnærmingen er psykoterapeutisk med vekt på å forstå den ofte underliggende selvusikkerheten, angsten, utryggheten og eventuelle skamfølelsen hos pasienten. Det er viktig at behandleren viser empati, respekt og ikke gir seg inn på krangel med vedkommende.

Antipsykotiske legemidler kan ha en viss effekt hos noen, men vil nesten aldri være tilstrekkelig som eneste behandlingsform. På sikt synes flertallet av pasientene å klare seg ganske bra, men enkelte kan være så syke at de må holdes i forvaring på permanent basis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.