Paranoid psykose er kjennetegnet ved vrangforestillinger, det vil si emosjonelt ladet og personlig forestilling som strider mot den sosiale virkelighet, det som omgivelsene betrakter som riktig, sant eller virkelig. Denne forestilling lar seg ikke korrigere ved hjelp av fornuft eller logikk. Vrangforestillingen(e) kan bli langvarige og det eneste, eller det mest fremtredende klinisk kjennetegn. Lidelsen kan ikke forklares ut fra en organisk sykdom eller skade som påvirker hjernens funksjon, og kan ikke klassifiseres som schizofrenistemningslidelse eller som en akutt paranoid psykose (varighet under 3 måneder).

Det biologiske grunnlaget for denne type psykose er relativt lite kjent. De fleste som utvikler slike psykoser har virket upåfallende frem til sykdomsdebut. Livssituasjonen har betydning for utviklingen av lidelsen. Ofte, men ikke alltid, lar det seg gjøre å påvise en utløsende hendelse (nøkkelopplevelse) som kan ha aspekter av krenkelse eller urett ved seg eller være forbundet med svekkelse av sanseorganer (spesielt syn og hørsel) eller sosial isolasjon. Paranoide psykoser forekommer ikke sjelden hos personer som tilhører minoritetsgrupper som ikke kan språket godt nok og som ikke kjenner kulturen de lever innenfor godt med uttrygghet som følge. Angsten og usikkerheten kan da hos noen slå over i vrangforestillinger som riktignok gir en psykologisk "visshet", men som samtidig oftest kun ytterligere forsterker angsten og opplevd trussel mot egen eksistens.

Feilaktig overbevisning om å bli motarbeidet, forfulgt eller forgiftet/skadet er vanligst, men det kan også forekomme vrangforestillinger knyttet til å lide av alvorlig sykdom eller kroppslig funksjonsforstyrrelse (paranoid form for hypokondri), utroskap hos partner, at en annen elsker en til tross for at vedkommende benekter dette (erotisk paranoia) eller vrangforestillinger om at det er begått urett mot en med massiv kverulering som resultat. Sjeldne ganger kan de paranoide forestillingene bli delt av en nærstående person (folie á deux) eller en hel gruppe mennesker (dobbeltgalskap). I enda sjeldnere tilfeller kan personen utvikle storhetsforestillinger av religiøs eller politisk art.

Symptomene kan utformes av den kultur og den tidsånd en person lever innenfor. For eksempel var forestillinger om å bli forfulgt av den amerikanske etterretningstjenesten CIA eller det sovjetrussiske motstykket KGB mer vanlig under den kalde krigen i perioden 1950-1990 enn det er i dag.

Paranoid psykose skilles fra paranoid form for schizofreni ved at det ikke er andre symptomer på alvorlig psykisk lidelse av den typen som ses ved schizofreni. Eksempler på slike symptomer som tyder på paranoid schizofreni er vedvarende hørselshallusinose (stemmer) eller vrangforestillinger om å bli kontrollert eller styrt av andre, eller tydelig følelsesavflatning. Tidvise eller forbigående hørselshallusinasjoner, særlig hos eldre pasienter, utelukker ikke diagnosen paranoid psykose, forutsatt at de ikke er typisk schizofrene og bare utgjør en liten av det samlede kliniske bildet. Men pasienter som lider av paranoide psykoser kan utvikle sekundære depresjoner. Paranoid psykose skilles fra paranoid personlighetsforstyrrelse. Psykoser som oppstår akutt i tilknytning til en følelsesmessig belastning kalles akutte og forbigående psykoser. Denne gruppen psykoser inkluderer også akutt paranoid psykose som har en varighet på maksimalt 3 måneder.

Behandlingen er utfordrende, men langt fra umulig. Hovedtilnærmingen er psykoterapeutisk med vekt på å forstå den ofte underliggende selvusikkerhet, angst, utrygghet og eventuelt skamfølelse hos pasienten. Det er viktig at behandleren viser empati, respekt og ikke gir seg inn på krangel med vedkommende. Antipsykotiske legemidler kan ha en viss effekt hos noen, men vil nesten aldri være tilstrekkelig som eneste behandlingsform. På sikt synes flertallet av pasientene å klare seg ganske bra, men enkelte kan være så syke at de må holdes i forvaring på permanent basis.

Se også akutt paranoid psykose

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.