Det effektive reproduksjonstallet RE er et mål på spredningspotensialet til en sykdomsfremkallende mikroorganisme i en populasjon, men beregnes ikke under forutsetning av at hele befolkningen er mottagelig for smitte. Til forskjell fra R0 tar RE hensyn til faktorer som begrenser smittespredning i befolkningen. Derfor benyttes fortrinnsvis RE til å vurdere effekten av smitteverntiltak. Jo lavere RE, desto mindre og mer langstrakt blir epidemien. Når RE er under 1, forventes epidemien etter hvert å dø ut. Tiltak som reiseforbud, smitteisolering og skolestengning ved en epidemi har til hensikt å redusere smitteoverføringen slik at RE blir mindre enn 1.
RE kan uttrykkes som produktet av den effektive (faktiske) smittsomheten βe, den effektive kontakthyppigheten ce, den effektive varigheten av smittsom periode De og andelen mottagelige i befolkningen x:
RE = βe × ce × De × x
Beregningen av RE ligner dermed beregningen av R0, men tar også i betraktning andelen mottagelige i befolkningen. RE kan også uttrykkes som produktet av R0 og andel mottagelige. Det vil si:
RE = R0 × x
Hygienetiltak kan redusere smittsomheten slik at βe blir mindre enn β. Kontakthyppigheten kan reduseres ved å skille smittsomme fra mottagelige personer slik at ce blir mindre enn c. Varigheten av smittsom periode kan ikke påvirkes med mindre det finnes en kur mot sykdommen. Andelen mottagelige kan i utgangspunktet ikke påvirkes uten vaksinering, men synker over tid som følge av immunitet etter gjennomgått infeksjon. Smitteverntiltak må rettes mot de fire faktorene som bestemmer spredningspotensialet for å bringe produktet av dem under 1.
RE kan beregnes på fastsatte tidspunkt under en epidemi. Endringer i RE kan dermed følges over tid etter hvert som andelen mottagelige synker eller nye smitteverntiltak blir innført. Under en epidemi kan RE følges hyppig for å vurdere effekten av tiltak og behovet for nye intervensjoner. Når RE faller til under 1, gir hver pasient i gjennomsnitt opphav til færre en én ny pasient. Dermed vil epidemien etter hvert dø ut.
Vaksinering virker ved å senke andelen mottagelige i befolkningen, og bidrar dermed til å redusere RE. R0 kan brukes til å estimere andelen av en befolkning som må vaksineres for å fjerne en infeksjon fra befolkningen. For å vurdere effekten av vaksinering, bør derimot RE benyttes.
For meslinger har det blitt rapportert R0-verdier fra 3,7 til 203,3 i ulike områder på ulike tidspunkt, selv om R0-verdien vanligvis oppgis som 12 til 18. Samtidig som meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til, vitner spredningen i R0-verdiene om at sosiale, atferdsrelaterte og miljømessige faktorer har stor innvirkning på R0. Sars-epidemien i 2002/2003 hadde R0-verdier i størrelsesorden 2 til 4. Til sammenligning har vanlig sesonginfluensa R0-verdier på 1,2 til 1,5.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.