Meslinger
Det karakteristiske utslettet som opptrer ved meslinger.
Av /West J Emerg Med (2015).
Lisens: CC BY 4.0
Meslingvirus
Av /Science Photo Library/Scanpix.
Meslinger
Koplikske flekker i munnslimhinnen
Meslinger
Meslinger er en av barnesykdommene som enkelt kan forebygges med vaksinasjon.
Meslinger
Av .

Faktaboks

Etymologi
fra eldre dansk masel, ‘blemmer, utslett’
Også kjent som

morbilli

Meslinger er en akutt virusinfeksjon som er ledsaget av karakteristiske utslett og kan ha alvorlige komplikasjoner. Infeksjonen forårsakes av morbilliviruset, og er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til. Viruset har mennesket som eneste reservoar, og er derfor mulig å utrydde fullstendig med vaksinasjon. Voksne og barn over 15 måneder som har fått MMR-vaksinen mot meslinger er beskyttet.

Utbredelse

Tidligere fikk nesten alle barn meslinger før de nådde skolealderen, og siden sykdommen etterlater livsvarig immunitet, er den sjelden hos voksne. Spedbarn er vanligvis immune til de er rundt seks måneder gamle, fordi de i fosterstadiet har mottatt antistoffer mot meslinger fra moren. I perioden før barnet mottar MMR-vaksinen, som oftest skjer ved 15 måneders alder, er barnet ekstra sårbart for infeksjon. Før vaksinen ble tatt i bruk, opptrådte store meslingepidemier hvert tredje år. Dette skjedde hver gang det vokste opp et nytt mottagelig kull.

Sykdommens store smittsomhet kan illustreres ved et eksempel. Meslinger kom for første gang til Grønland i 1951. Befolkningen manglet immunitet, og i Julianehåb fikk 4257 av 4262 innbyggere meslinger.

I 2016 ble det rapportert at meslinger var utryddet fra det amerikanske kontinent etter 22 år med intensiv vaksinasjon. Men i 2017 var det en omfattende epidemi i Minnesota, hvor feilaktige påstander om MMR-vaksinen hadde slått rot og skremt et større miljø fra å vaksinere barna sine.

I Europa er situasjonen dramatisk bedret etter at vaksine mot meslinger ble introdusert på 1960-tallet, men meslinger er fortsatt endemisk i flere land. I 2016 ble det meldt 4484 tilfeller av meslinger, med 13 dødsfall. De fleste tilfeller ble meldt fra land som Romania, Italia, Storbritannia og Tyskland. Flere utbrudd har forekommet i befolkningsgrupper med lav vaksinasjonsdekning, som for eksempel romfolket, antroposofiske miljøer og ortodokse jøder. I 2017 forverret situasjonen seg, og i Europa var det et så stort utbrudd at Verdens helseorganisasjon (WHO) slo alarm. Særlig i Romania og Italia var det mange tilfeller, med henholdsvis om lag 5000 og 2000 smittede. I disse landene er vaksinasjonsdekningen lav, og det er stor risiko for smitte.

Den siste landsomfattende epidemien i Norge var vinteren 1980/1981, og meslingencefalitt har ikke vært rapportert siden 1982. Det siste registrerte dødsfall av meslinger skjedde i 1985. Infeksjonen regnes ikke lenger som endemisk i Norge, men kan unntaksvis opptre som sporadiske tilfeller gjennom personer smittet i utlandet. Av og til kan det føre til mindre utbrudd i lokalmiljøer hvor det finnes grupper av uvaksinerte barn. I 2011 var det et utbrudd med tilfeller hos uvaksinerte barn i flere bydeler i Oslo.

Sykdomsutvikling

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer man kjenner, men den overføres bare direkte via hoste- og nysedråper (dråpesmitte) fra en pasient, ikke gjennom en tredjemann. Meslingviruset angriper luftveienes slimhinner og øyets bindehinne.

De første symptomene melder seg 8–11 dager etter at man er blitt smittet, og utslettet 13–14 dager etter smitten.

Den akutte sykdommen varer i cirka åtte dager. Den har et meget regelmessig forløp i to faser atskilt av et midlertidig temperaturfall.

Første fase begynner med en rask temperaturstigning til cirka 39 °C, og deretter utvikles det symptomer og tegn som ved en kraftig forkjølelse: hodepine, sterk snue, halsbetennelse med heshet og en tørr, gjøende hoste, øyekatarr med røde, rennende øyne og lysskyhet, ofte også oppkast og diaré. I denne fasen kan det komme et utbrudd av små, hvite flekker på innsiden av kinnene ved de forreste jekslene i undermunnen (koplikske flekker).

Etter to–tre dager inntrer det en tilsynelatende bedring med temperaturfall, men etter noen timer stiger temperaturen igjen til 39 °C eller mer. Også de øvrige symptomene forverres, samtidig som utslettet utvikles. Dette består av høyrøde, lett hovne flekker som til å begynne med har en diameter på 1–2 millimeter, men som snart flyter sammen til større, uregelmessige flekker. Det kan være små blødninger i utslettet, men dette er ikke noe alvorlig tegn. Huden mellom flekkene er normal. Utslettet begynner oftest ved hårfestet bak ørene og brer seg herfra i løpet av et døgn eller to til ansiktet og halsen og videre til kroppen, armene og beina. Pasienten er i denne fasen ofte sterkt medtatt.

Omkring femte dag etter at utslettet har vist seg, inntrer det en definitiv bedring med langsomt temperaturfall, og utslettet forsvinner igjen i samme rekkefølge som det kom. Huden kan være brunskjoldet i noen uker etter sykdommen og skalle lett av, særlig i ansiktet og på halsen. Denne avskallingen er ikke smittefarlig.

Meslingpasienter regnes for smittefarlige fra de første symptomene har vist seg, til fem dager etter at utslettet har brutt frem. Et barn som har hatt meslinger, må ikke mottas i barnehager eller lignende før to dager etter at temperaturen er blitt normal.

Behandling

Man kjenner ingen medikamenter som virker på selve sykdommen, og behandlingen består i sengeleie til temperaturen har vært normal i et døgn eller to.

Komplikasjoner

Komplikasjoner opptrer hos 10–15 prosent. En bakterieinfeksjon, for eksempel bronkitt, lungebetennelse eller mellomørebetennelse, er den hyppigste komplikasjonen, og meslingvirus kan selv forårsake lungebetennelse. Det er også en viss risiko for en alvorlig komplikasjon som hjernebetennelse (encefalitt), men dette er nå uhyre sjelden. I ekstremt sjeldne tilfeller slår meslingvirus seg ned i hjernen og forårsaker immunreaksjoner som skader denne. Dette sykdomsbildet kalles subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE).

Man skal være spesielt på vakt hvis det kommer fornyet temperaturstigning i andre sykdomsuke. Dette kan være tegn på komplikasjon, for eksempel en bakterieinfeksjon som må behandles.

Sykdommen kan være farlig for spedbarn når moren ikke har hatt meslinger, og for barn som er svekket av annen sykdom. Hvis slike barn blir utsatt for smitte, bør de få en innsprøytning med gammaglobulin, som inneholder antistoffer mot meslinger og gir kortvarig beskyttelse. For å ha full virkning skal innsprøytningen gis snarest mulig. Også gravide som blir utsatt for smitte, og som ikke er vaksinerte eller har hatt meslinger, bør beskyttes med gammaglobulin.

Forebygging

Meslingvaksine ble innført i det norske vaksinasjonsprogrammet i 1969, og i 1983 gikk man over til kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder i samme sprøyte (MMR-vaksine). Målet er å utrydde sykdommen, og dette er langt på vei oppnådd. Før vaksinen ble tatt i bruk, opptrådte store meslingepidemier hvert tredje år.

Vaksinen består av levende, svekkede meslingvirus, dyrket i fibroblaster fra kyllingfoster. MMR-vaksinen gis ved 15 måneders alder og ved 12–13 års alder. Man regner med at barnet er beskyttet livet ut.

Vaksinasjon ved reiser

Ved reiser til land hvor meslinger er et betydelig helseproblem, er det viktig at barn er vaksinert mot infeksjonen. Flere av de europeiske land hvor det har vært større utbrudd, er populære feriemål. Dersom nordmenn skal reise til disse landene, kan det derfor være fare for meslingsmitte. Voksne og barn over 15 måneder som har fått MMR-vaksinen er beskyttet. Familier med barn under 15 måneder må vurdere å bli hjemme. Eventuelt kan MMR-vaksinen gis barn helt ned til ni måneders alder, men barn under denne alder kan ikke få vaksine mot meslinger.

Meslinger i fattige land

Selv om meslinger stort sett er borte i Norge, er sykdommen fortsatt en uhyggelig svøpe i den tredje verden. Den underliggende underernæring, dårlige hygiene og fattigdom gjør at sykdommen slår hardere til og langt oftere er årsak til død.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anga i 2005 at fire prosent av alle dødsfall blant barn under fem år skyldes meslinger, og de aller fleste skjer i fattige land. Det er meslingvaksinasjon som er svaret på denne utfordringen – og det er investert mye i de senere år. Ikke minst har Norge vært et foregangsland når det gjelder vaksinering av de fattigste barna.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Eirin Solberg

Hei. Det jeg lurer på er hvilke kilde som er brukt til info om meslingeutbrudd på grønnland. Finner ingenting om dette når jeg søker på det. Mvh. Eirin

svarte Georg Kjøll

Hei Eirin. Denne artikkelen er skrevet av en bidragsyter som ikke er aktiv hos oss lenger, så jeg har ikke tilgang til kildene han har brukt, dessverre. Men utbruddet på Grønland er omtalt i en del publikasjoner, såvidt jeg kan se. Se for eksempel Viggo Bech. 1962. Measles Epidemics in Greenland, i American Journal of Diseases in Children, 103: 3: http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=500108 Alt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg