Meslinger, akutt virusinfeksjon som er ledsaget av et karakteristisk utslett.

Tidligere fikk nesten alle barn meslinger før de nådde skolealderen, og siden sykdommen etterlater livsvarig immunitet, er den sjelden hos voksne. Spedbarn er vanligvis immune til de er ca. 4 måneder gamle, og lite mottagelige hele det første leveåret, fordi de i fosterstadiet har mottatt antistoffer mot meslinger fra moren. Meslinger opptrer derfor fortrinnsvis som epidemier blant mindre barn med 3–4 års mellomrom, nemlig hver gang det har vokst opp et nytt mottagelig kull, og i mellomtiden forekommer det bare spredte tilfeller.

Sykdommens store smittsomhet kan illustreres ved et eksempel. Meslinger kom for første gang til Grønland i 1951. Befolkningen manglet immunitet, og i Julianehåb fikk 4257 av 4262 innbyggere meslinger.

I 2016 er det rapportert at meslinger er utryddet far det amerikanske kontinent etter 22 år med intensiv vaksinasjon.

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer man kjenner, men den overføres bare direkte via hoste- og nysedråper (dråpeinfeksjon) fra en pasient, ikke gjennom tredjemann. Meslingviruset angriper luftveienes slimhinner og øyets bindehinne.

De første symptomene melder seg 8–11 dager etter at man er blitt smittet, og utslettet 13–14 dager etter smitten.

Den akutte sykdommen varer i ca. 8 dager. Den har et meget regelmessig forløp i to faser atskilt av et midlertidig temperaturfall.

Første fase begynner med en rask temperaturstigning til ca. 39 °C, og deretter utvikles det symptomer som ved en kraftig forkjølelse: hodepine, sterk snue, halsbetennelse med heshet og en tørr, gjøende hoste, øyekatarr med røde, rennende øyne og lysskyhet, ofte også oppkast og diaré. I denne fasen kan det komme et utbrudd av små, hvite flekker på innsiden av kinnene ved de forreste jekslene i undermunnen (koplikske flekker).

Etter 2–3 dager inntrer det en tilsynelatende bedring med temperaturfall, men etter noen timer stiger temperaturen igjen til 39 °C eller mer. Også de øvrige symptomene forverres, samtidig som utslettet utvikles. Dette består av høyrøde, lett hovne flekker som til å begynne med har en diameter på 1–2 mm, men som snart flyter sammen til større, uregelmessige flekker. Det kan være små blødninger i utslettet, men dette er ikke noe alvorlig tegn. Huden mellom flekkene er normal. Utslettet begynner oftest ved hårfestet bak ørene og brer seg herfra i løpet av et døgn eller to til ansiktet og halsen og videre til kroppen, armene og bena. Pasienten er i denne fasen ofte sterkt medtatt.

Omkring femte dag etter at utslettet har vist seg, inntrer det en definitiv bedring med langsomt temperaturfall, og utslettet forsvinner igjen i samme rekkefølge som det kom. Huden kan være brunskjoldet i noen uker etter sykdommen og skaller undertiden lett av, særlig i ansiktet og på halsen. Denne avskallingen er ikke smittefarlig.

Meslingpasienter regnes for smittefarlige fra de første symptomene har vist seg, til fem dager etter at utslettet har brutt frem. Et barn som har hatt meslinger, må ikke mottas i barnehager, daghjem el.l. før 2 dager etter at temperaturen er blitt normal.

Man kjenner ingen medikamenter som virker på selve sykdommen, og behandlingen består i sengeleie til temperaturen har vært normal i et døgn eller to.

Komplikasjoner er ikke helt sjeldne. En bakterieinfeksjon, f.eks. bronkitt, lungebetennelse eller mellomørebetennelse, er den hyppigste komplikasjonen, og meslingvirus kan selv forårsake lungebetennelse. Det er også en viss risiko for en alvorlig komplikasjon som hjernebetennelse (encefalitt), men dette er nå uhyre sjelden. I ekstremt sjeldne tilfeller slår meslingvirus seg ned i hjernen og forårsaker immunreaksjoner som skader denne. Dette sykdomsbildet kalles subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE).

Man skal være spesielt på vakt hvis det kommer fornyet temperaturstigning i andre sykdomsuke. Dette kan være tegn på komplikasjon, f.eks. en bakterieinfeksjon som må behandles.

Sykdommen kan være farlig for spedbarn når moren ikke har hatt meslinger, og for barn som er svekket av annen sykdom. Hvis slike barn blir utsatt for smitte, bør de få en innsprøytning med gammaglobulin, som inneholder antistoffer mot meslinger og gir kortvarig beskyttelse. For å ha full virkning skal innsprøytningen gis snarest mulig. Også gravide som blir utsatt for smitte, og som ikke er vaksinerte eller har hatt meslinger, bør beskyttes med gammaglobulin.

Meslingvaksine ble innført i det norske vaksinasjonsprogrammet i 1969, og i 1983 gikk man over til kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder i samme sprøyte (MMR-vaksine). Målet er å utrydde sykdommen, og dette er langt på vei oppnådd. Før vaksinen ble tatt i bruk, opptrådte store meslingepidemier hvert tredje år. Den siste landsomfattende epidemien i Norge var vinteren 1980/81, og meslingencefalitt har ikke vært rapportert siden 1982. Det siste registrerte dødsfall av meslinger skjedde i 1985, og årlig meldes det nå mindre enn 50 tilfeller av meslinger per år.

Vaksinen består av levende, svekkede meslingvirus, dyrket i fibroblaster fra kyllingfoster. MMR-vaksinen gis ved 15-månedersalder og ved 12–13-årsalder. Man regner med at barnet er beskyttet livet ut.

Selv om meslinger er stort sett borte i Norge, er sykdommen fortsatt en uhyggelig svøpe i den tredje verden. Den underliggende underernæring, dårlige hygiene og fattigdom gjør at sykdommen slår hardere til og langt oftere er årsak til død.

WHO angir i 2005 at 4 % av alle dødsfall blant barn under fem år skyldes meslinger, og praktisk talt alle skjer i fattige land. Det er meslingvaksinasjon som er svaret på denne utfordringen – og det er investert mye i de senere år. Ikke minst har Norge vært et foregangsland når det gjelder vaksinering av de fattigste barna

Foreslå endring

Kommentarer

20. mars 2015 skrev Eirin Solberg

Hei. Det jeg lurer på er hvilke kilde som er brukt til info om meslingeutbrudd på grønnland. Finner ingenting om dette når jeg søker på det.
Mvh. Eirin

20. mars 2015 svarte Georg Kjøll

Hei Eirin. Denne artikkelen er skrevet av en bidragsyter som ikke er aktiv hos oss lenger, så jeg har ikke tilgang til kildene han har brukt, dessverre.

Men utbruddet på Grønland er omtalt i en del publikasjoner, såvidt jeg kan se. Se for eksempel Viggo Bech. 1962. Measles Epidemics in Greenland, i American Journal of Diseases in Children, 103: 3:
http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=500108

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.