rickettsiose

Ofte deles rickettsiosene inn i flekktyfus og flekkfeber, men inndelingen er ikke helt logisk og uproblematisk, og ikke særlig nyttig. Rickettsioser som overføres med lus og lopper, dvs. flekktyfus og murin flekktyfus, regnes til flekktyfusgruppen, mens flekkfebergruppen i hovedsak omfatter rickettsioser som overføres med flått, f.eks. Rocky Mountain spotted fever og afrikansk flåtttyfus.

Ved alle rickettsioser kommer bakteriene inn i kroppen på stikkstedet og spres derfra med blodbanen til ulike organer. Ved noen sykdommer blir det et sår på stikkstedet, ofte kalt eschar. Betennelse i små blodårer, både i huden og andre organer, er det viktigste patologiske særtrekket ved rickettsioser.

Rickettsioser omfatter et bredt spektrum av sykdomstilstander, fra sykdommer med alvorlig affeksjon av flere organer, og som ubehandlet har meget høy mortalitet, til sykdommer med influensalignende sykdomsbilder, som knapt trenger antibiotikabehandling.

Diagnosen stiller man ut fra nøyaktig sykehistorie og klinisk bilde. Den bekreftes når man påviser antistoffer mot den mistenkte rickettsiabakterien. Man behandler rickettsiose med antibiotika: tetrasykliner, kloramfenikol eller kinolon, men ikke alle pasienter trenger antibiotikabehandling.

Etter som alle rickettsioser er vektorbårne sykdommer, vil kampen mot vektorene med insekticider og andre midler være viktig i bekjempelsen av sykdommene, både i epidemiske situasjoner og for å redusere forekomsten av sporadiske tilfeller. Safariturister i Afrika må være påpasselige med påkledning og hyppig bruk av insektmidler (repellenter) slik at de ikke får flåttbitt.

Navn etter den amerikanske bakteriologen Howard Taylor Ricketts (1871–1910).