Tetrasykliner, gruppe bredspektrede antibiotika som kjemisk har en polysyklisk (som oftest tetrasyklisk) struktur. Denne typen antibiotika ble først isolert fra strålesoppen Streptomyces aureofacies, men tetrasykliner lages nå også syntetisk.

Tetrasyklinene virker bakteriostatisk (hemmer bakterienes vekst) ved å hemme proteinsyntesen.

Tetrasykliner brukes for å bekjempe infeksjoner forårsaket av tetrasyklinfølsomme bakterier, bl.a. Chlamydia og Mycoplasma.

Utstrakt bruk av tetrasykliner har ført til at stadig flere bakteriestammer er blitt resistente. Den vanligste bivirkningen er diaré på grunn av forstyrrelser av den normale tarmfloraen. Allergiske reaksjoner og økt følsomhet for sollys (fotosensibilisering) forekommer også. Tetrasykliner binder seg til bensubstans og tannemalje og kan gi misfarging av tenner under utvikling. Av denne grunn bør ikke tetrasykliner gis til barn under 12 år.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.