rynker

Kronologisk aldring er de forandringene som skjer som ledd i den naturlige aldringsprosessen. Det fører til at enkelte hudområder synker litt inn, med derav overskudd av hud, på grunn av reduksjon i underhudsfettet. Samtidig mister lærhuden noe av sin elastisitet. Denne typen rynker tydelige fra 60–70-årsalderen.

Sovelinjer oppstår hos personer som alltid sover på den ene siden. Slike rynker fremstår som asymmetriske linjer, som ofte går på tvers av de øvrige, symmetriske rynkene.

Tyngdekraften påvirker linjene og rynkene i ansiktet slik at huden får preg av å henge, for eksempel hengende munnviker og øyelokk.

Uttrykkslinjer oppstår fordi musklene i ansiktet trekker huden i samme retning utallige ganger hver dag, spesielt rundt øyne og munn, hvor musklene ligger sirkulært. Smilerynker er resultat av denne effekten.

Fotoaldring er resultat av solens virkning på huden. Dette er den faktoren som har størst betydning for utvikling av rynker i ansiktet. Det er særlig det langbølgede ultrafiolette lyset (UVA) som går ned i lærhuden og skader bindevevet, som forårsaker slike rynker. Den solskadede huden karakteriseres av en lærhud med redusert antall fibroblaster, svinn av kollagene fibrer og økt mengde av elastiske fibrer med unormalt utseende.

• Les mer om solskader

CO₂-laser får vevet til å fordampe. Hvis laserlyset avgis med høy intensitet i meget kortvarige pulser (ultrapulset laser), fremkalles en intens, kortvarig varmeutvikling helt overflatisk i huden. Varmeutviklingen får øvre del av lærhuden til å trekke seg litt sammen, slik at huden blir strammere. Virkningen er så overflatisk at man kan unngå arrdannelser, men det er liten margin mellom den dosen som gir effekt og den som gir synlige arrdannelser og varige pigmentforandringer. Effekten på rynkene kan være god. Laserbehandling av større hudområder krever vanligvis narkose.

Kirurgisk oppstramning av huden (ansiktsløftning) kan gjøres over større deler av ansiktet eller i mer begrensede områder, for eksempel øyelokk. Man løsner huden fra underhuden, strekker huden og syr den fast igjen. Overflødig hud fjernes.

Injeksjonsbehandling går ut på å sprøyte inn stoffer som blir liggende i huden, og derved kan fylle ut rynkene. Man bruker blant annet kollagen og hyaluronsyre. Dette er stoffer som ikke gir reaksjoner i vevet ved irritasjon eller allergi, og som blir liggende der de sprøytes inn. Behandlingen har som regel begrenset varighet, og må ofte gjentas med et par års mellomrom.

En annen form for injeksjonsbehandling går ut på å injisere botox for å lamme deler av muskulaturen i ansiktet som gjør at huden rynker seg. Dette er mest aktuelt i pannen.

Kremer som inneholder A-vitaminsyre, kan redusere rynker som er fremkalt av sol. Kremen kan imidlertid ofte irritere huden. Behandlingen er dessuten langvarig og effekten moderat, i mange tilfeller liten. Antirynkekremer som ikke inneholder A-vitaminsyre, har ingen varig effekt.