plastikkirurgi

Plastikkirurgi er rekonstruktiv kirurgi som tar sikte på å korrigere medfødte og ervervede defekter og deformiteter for å gjenopprette normal anatomi og funksjon. Plastikkirurgi bygger i hovedsak på to behandlingsprinsipper: plastikk og transplantasjon. I det første tilfellet anvender man vev som finnes på stedet, i det siste overføres vev fra andre områder.

Plastikkirurgi er en selvstendig spesialitet som utgikk fra generell kirurgi. Den grenser til flere andre kirurgiske disipliner og supplerer disse innenfor flere områder.

Metoder

Fri transplantasjon

Fri transplantasjon vil si at man flytter et vevsstykke fra ett sted (donorstedet) til et annet sted på kroppen (mottakerstedet), hvor det må få ernæring fra blodårene på dette stedet for å kunne leve videre. Det er som regel bare enkle vev som kan transplanteres fritt: hud, slimhinne, ben, brusk, sener, nerver. Ved spesiell nedfrysningsteknikk kan hudtransplantater oppbevares levende i dypfryst tilstand gjennom måneder og år i såkalte hudbanker.

Stilket transplantasjon

Transplantater som består av flere vevsarter, for eksempel hud med underliggende fett eller muskel, må overføres på en slik måte at blodtilførselen fortsatt skjer fra donorstedet inntil det transplanterte vevet har grodd fast og kan få den nødvendige blodtilførselen fra blodårene på mottakerstedet.

Mikrovaskulær kirurgi

Det er utviklet metoder som gjør det mulig å sy ganske små blodårer under mikroskop. Ved hjelp av denne teknikken kan man transplantere fritt også sammensatte vev, for eksempel et område med både hud, fettvev og muskel fra ryggen til et ødelagt område på leggen. Blodsirkulasjonen i det transplanterte vevet gjenopprettes da ved at pulsårer og samleårer i transplantatet sys sammen med tilsvarende årer på mottakerstedet. Med denne teknikken kan man også reimplantere (sy på plass igjen) avskårne kroppsdeler, for eksempel fingrer, eller erstatte en manglende finger ved hjelp av en tå.

Oppgaver

De viktigste tilstandene som plastikkirurgene får til behandling, er:

Medfødte misdannelser, for eksempel leppe-kjeve-ganespalte, misdannede øyelokk, ører, nese, hender og føtter, bryst eller ytre kjønnsorganer.
Kreft og andre ondartede svulster i hud, leppe og munnhule, godartede svulster i huden, for eksempel pigmenterte føflekker og hemangiomer (blodkarsvulster).
Brannskader.
Skader etter trafikkulykker, skudd- og eksplosjonsskader, arbeidsulykker, stråleskader og andre uheldige følger av medisinsk behandling.
Defekter og deformiteter av høyst forskjellig natur, for eksempel unormalt store bryster (mammaplastikk), kroniske leggsår og trykksår, lymfødem.
Skjemmende tilstander som ikke er resultat av sykdom eller skade. Disse kan ofte korrigeres ved operasjoner som går under betegnelsen kosmetisk kirurgi. Til denne grenen av plastikkirurgien regnes for eksempel operasjon for en påfallende stor eller kroket nese, posete øyelokk, slapp og rynket hud i ansiktet, underutviklede bryster, bukveggsplastikk hos kvinner som har fått overstrukket magehuden under svangerskap.

Historikk

De første operasjonene som kan betegnes som plastikkirurgiske inngrep, ble foretatt langt tilbake i tiden. I et stort indisk verk som antas å være skrevet 800–600 år f.Kr., finnes beskrivelser av neserekonstruksjon utført ved hjelp av en hudlapp fra kinnet eller fra pannen.

Den første lærebok i plastikkirurgi ble utgitt av Eduard Zeis i Leipzig 1838. Den første frie hudtransplantasjon som vi kjenner til i den vestlige verden, ble beskrevet av Chr. Bünger i Tyskland 1822. Hudtransplantasjon er etter hvert blitt en helt uunnværlig og ofte livreddende operasjon hos pasienter med store hudtap, spesielt ved utbredte brannskader. En ny metode hvor hudceller kan dyrkes i cellekulturer, er under utvikling og kan komme til å bety mye for hudtransplantasjonsvirksomheten.

verdenskrigene

Det var først etter den første verdenskrig at plastikkirurgi fikk plass som en egen spesialitet innenfor kirurgien. De to verdenskriger gav plastikkirurgi omfattende og kompliserte rekonstruksjonsoppgaver. Dette gjaldt fremfor alt vansirende ansiktsskader, skader av armer og ben og ikke minst brannskader.

Den har også fått stor betydning i fredstid, blant annet ved ulykkestilfeller, ved medfødte eller ervervede ytre misdannelser og ikke minst på det rent kosmetiske plan.

Plastikkirurgi i Norge

I Norge utførte legen Carl Wilhelm Boeck i 1842 en plastikkirurgisk rekonstruksjon av et øyelokk som var angrepet av kreft. Plastikkirurgi ble etablert som selvstendig spesialitet i 1947.

Plastikkirurgiske avdelinger finnes på mange sykehus, men det er også mange private klinikker som utfører plastikkirurgi. Behandling av store brannskader er sentralisert til Haukeland sykehus i Bergen. Det er et stort udekket behov for plastikkirurgisk behandling i Norge.