sikre perioder

Sikre perioder, prevensjonsmetode som går ut på å identifisere eggløsningen for å unngå samleie i de dagene befruktningkan finne sted. Egget kan bare befruktes på selve eggløsningsdagen og de fem forutgående dagene. Når sikre perioder brukes, er det vanlig å unngå samleie disse seks dagene og tre dager etter antatt eggløsning, for sikkerhets skyld. Man kan bruke fem forskjellige metoder, kalendermetoden, cervixslimmetoden, temperaturmetoden, kombinasjonsmetoden og måling av hormoninnholdet i urinen.

Kvinnen må føre en menstruasjonskalender i 6–12 måneder, dvs. notere datoene for menstruasjonenes første dag. Man forutsetter at eggløsningen finner sted 14 dager før neste menstruasjon. Den tidligste dagen kvinnen kan bli befruktet, er derfor 19 dager før neste menstruasjon. For å finne denne dagen, trekkes derfor 19 dager fra antall dager i den korteste menstruasjonssyklusen kvinnen har hatt i den tiden hun har ført kalender.

Den siste dagen hun kan bli befruktet, er på samme måten 11 dager før neste menstruasjon. For å finne denne dagen, trekkes 11 dager fra antall dager i den lengste syklusen hun hadde mens hun førte kalender. Hvis for eksempel hennes korteste syklus var 25 dager og hennes lengste 32, må hun avstå fra samleie mellom dag 6 (= 25 – 19) og dag 21 (= 32 – 11) i hver menstruasjonssyklus, regnet fra menstruasjonens første dag.

Kvinnen må undersøke slimet som kommer fra livmorhalsen ved å stikke to fingrer inn i skjeden og få slim på dem. På de «våte dagene» (se vaginalsekret) må hun avstå fra samleie. Det betyr i praksis fra noen få dager etter menstruasjon til tre dager etter eggløsning.

Kvinnen må måle temperaturen hver dag om morgenen før hun står opp. Eggløsningsdagen stiger den ca. 0,5 grader. Hun må avstå fra samleie inntil tre dager etter at temperaturen har steget.

Kombinasjonsmetoden er en kombinasjon av kalender-, cervixslim- og temperaturmetoden.

Man måler hormoner i urinen med en stiks, og en liten datamaskin beregner sikre og usikre dager.

Se også prevensjon.